Print

1 Selvbestemt abort etter 12 uker

Hvis en kvinne har passert uke 12, må hun søke om vurdering i en nemnd. De vil innvilge eller avslå denne søknaden. Kvinnens argumenter skal være tungtveiende slik at hun langt på vei har selvbestemmelse da også, men kravene er større jo lenger kvinnen har kommet i svangerskapet. Etter uke 22 regnes fosteret som levedyktig, og det er ikke lenger tillatt med abort.

En kvinne som begjærer svangerskapsavbrudd etter uke 12, skal gis standardisert informasjon og tilbys prevensjonsveiledning, etterkontroll og eventuelt senere samtale. Hun skal henvises til en hasteultralyd for fastsettelse av svangerskapets lengde. Henvisende lege skal også skrive en skriftlig utredning, som kvinnen får med seg.

ANAMNESE

Det er viktig å forsøke å tidfeste hvor langt kvinnen er på vei. Kvinnen behøver ikke forklare hvordan hun ble gravid. Hvis hun ønsker hjelp til å skrive en Skriftlig utredning til nemnden, er det viktig å hjelpe henne med å forklare årsakene til at hun ber om abort. Se lenger ned for hvordan man skriver en skriftlig utredning. Du skal være empatisk lyttende og akseptere hennes valg og begrunnelse. Er hun i tvil om hva hun ønsker, er det viktig å hjelpe henne til å sortere tanker og følelser. Se også under Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd i kapittel 2.3 Svangerskap.

UNDERSØKELSE

Kvinnen skal til hasteultralyd på sykehuset. Undersøkelse gjøres kun dersom:

  • Sykehusets rutine er at henvisende lege, og ikke sykehuset selv, rekvirerer den anbefalte klamydiatesten før inngrepet (kan gjerne tas som selvtest).
  • Det er tvil om varigheten av svangerskapet og derfor nødvendig å palpere livmorens størrelse.

OPPFØLGENDE KONSULTASJON

Hvis kvinnen ønsker det, bør hun tilbys en konsultasjon etter inngrepet. Oppfølgingstime er imidlertid ikke noe kvinnen har krav på etter loven, og ikke alle sykehus tilbyr oppfølgingstime.

INFORMASJON

Kvinner som søker abort, har krav på en del informasjon. Legen som kvinnen fremsetter begjæringen om abort overfor, skal gi opplysninger om inngrepets art og medisinske virkning, jf. abortloven, og kvinnen skal signere skjemaet Begjæring av svangerskapsavbrudd. Kvinnens underskrift på dette skjemaet er en bekreftelse på at denne informasjonen er gitt, og at hun har blitt spurt om hun ønsker informasjon og veiledning om den bistanden samfunnet kan tilby henne. I tillegg skal kvinnen sikres prevensjonsveiledning om hun ønsker det.

Informasjon kvinnen har krav på:

  1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkningerer obligatorisk informasjon etter lov om svangerskapsavbrudd.
  2. Veiledning om den bistanden samfunnet kan gi dersom svangerskapet fører til alvorlige vansker for henne. Dette gjelder støtteordninger hun kan få hvis hun fortsetter svangerskapet. Dette skal tilbys, men kun gis dersom hun ønsker det.
  3. Prevensjonsveiledning skal tilbys, men kvinnen bestemmer selv om og når hun vil ha dette.
  4. Informasjon om saksgangen er et viktig punkt som ikke er nødvendig om man søker før uke 12.

1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter lovens § 5) tilpasses individuelt etter kvinnens forhåndskunnskaper og behov. Man bør kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at kvinnen kan forberedes best mulig.

Informasjon om inngrepets art

Forundersøkelse

Kvinnen vil som regel få en hastetime til forundersøkelse på sykehuset før aborten. Det vil da bli gjort en ultralydundersøkelse for å vurdere svangerskapets lengde. Ultralydundersøkelsen kan enten være transvaginal ultralydundersøkelse (en avlang probe i skjeden) eller abdominal ultrayd på magen. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom. De fleste sykehus tar rutinemessig en klamydiaprøve. Hvis denne første hastetimen viser at hun er over 12 uker, vil hun få innkallelse til nemnd.

Aborten

Hvis nemnden innvilger hennes ønske om abort etter uke 12, vil aborten alltid bli foretatt som en medisinsk abort på sykehuset. Hun vil først få 1 tablett mifepriston (Mifegyn) per os. Denne vil i de fleste tilfeller stanse den videre utviklingen av svangerskapet, og det er viktig at kvinnen vet at hun ikke kan endre mening etter at hun har tatt denne tabletten.

Deretter møter hun 1–3 døgn senere og blir innlagt som dagpasient på sykehuset. Hun får 4 tabletter Cytotec, som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmoren, og utløser aborten. Hun skal ligge den første timen, men anbefales å være oppe etter dette for å få fortgang på aborten. Senaborter er ofte smertefulle, og kvinnen får smertestillende medikamenter. Enkelte kvinner kan også ha behov for epidural. På noen sykehus er det en liggetid på ett døgn etter aborten, mens andre skriver ut pasienten samme dag.

Etterkontroll og videre oppfølging

De færreste sykehus tilbyr etterkontroll, men dette er varierende og vurderes ut fra årsak til at kvinnen ønsket abort. For eksempel hvis årsaken er funn av misdannelser. Utenom det vil kvinnen få beskjed om selv å ta kontakt med sykehuset hvis blødningene er rikelige og klumpete etter to uker, eller om blødningene varer over fire uker. Hun må også kontakte lege ved feber og magesmerter, med tanke på infeksjon.

Det er vanlig prosedyre at kvinnen tar en ny graviditetstest etter 4 uker. Prøven tas oftest hjemme, men kan tas på sykehuset eller hos egen lege som urinprøve eller blodprøve. Ved positiv test skal hun tilbake på sykehuset for å se om aborten har vært vellykket. 1–2 av 1000 kvinner har ikke hatt en vellykket abort og er fortsatt gravide. Dette gjelder både for kirurgisk og medikamentell abort.

2. Opplysning om at kvinnen kan få informasjon og veiledning om samfunnets bistand

Legen skal opplyse kvinnen om at hun kan få «informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne» (§ 2 og 5), men bare «dersom kvinnen ber om det». Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning. På sykehusene har man ofte en sosionom man kan henvise til. Andre kan henvise til Amathea.

3. Prevensjonsveiledning

Kvinnens eventuelle behov for prevensjon bør snakkes om før aborten utføres. Dersom hun ikke ønsker dette før inngrepet, skal hun på forhånd sikres veiledning etter inngrepet hvis hun ønsker dette (§ 14a).

Ved kirurgisk abort vil all hormonell prevensjon gi effektiv beskyttelse fra første dag dersom hun starter samme dag eller dagen etter inngrepet. Spiral kan settes inn smertefritt under inngrepet, og med lav infeksjonsrisiko.

Kvinnen kan starte med alle typer hormonell prevensjon eller spiral umiddelbart etter en kirurgisk abort.

Etter en medisinsk abort varierer rådene for hvor tidlig kvinnen kan starte opp med de ulike prevensjonsmetodene, ved de forskjellige sykehusene. Årsaken er at det er gjort få studier på hva som er det ideelle tidspunktet for oppstart.

Ved Ullevål sykehus i Oslo praktiseres det umiddelbar oppstart av all type prevensjon, utenom spiral, etter en medisinsk abort. Kobber- og hormonspiral kan settes inn etter 4 uker hvis graviditetstest før innsetting er negativ. En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell i alvorlige komplikasjoner mellom kvinner som fikk satt inn spiral fem–ni dager etter en medisinsk abort, og kvinner som ventet tre–fire uker for å få satt inn spiral.

Vårt råd er at kvinner som har gjennomgått en medisinsk abort, kan starte med spiral en uke etter aborten, og at alle andre prevensjonsmetoder kan startes med en gang.

 

4. Informasjon om saksgangen

Kvinnen må få kjennskap til saksgangen ved begjæring om abort etter uke 12, og skal informeres om dette. Etter 12. uke kan kvinnen fortsatt ringe direkte til sykehuset for å bestille time. Dersom hun oppsøker lege i primærhelsetjenesten og fremsetter begjæring om svangerskapsavbrudd, skal hun henvises til sykehuset for en hastetime til ultralyd. Sammen med henvisningen skal det sendes med skjemaet begjæring av svangerskapsavbrudd og en skriftlig utredning (se Skriftlig utredning senere i kapittelet).

Helsedirektoratet har utarbeidet et informasjonsskriv man kan gi til kvinner som søker om abort etter uke 12. Det kan skrives ut fra Helsedirektoratet sine infosider om abort.

Primærnemnda

Dersom ultralydundersøkelsen på sykehuset bekrefter at kvinnen har passert 12 uker, skal spørsmålet om abort avgjøres i Primærnemnda for svangerskapsavbrudd ved det aktuelle sykehuset. Nemnda består av en lege ved den gynekologiske avdelingen kvinnen har fått time til, sammen med en lege som er oppnevnt av fylkesmannen. Den ekstra legen skal ikke være tilknyttet den gynekologiske avdelingen, og kan være ansatt utenfor sykehuset. Leger som har reservert seg mot abortinngrep, kan ikke sitte i nemnda, og minst et av medlemmene skal være kvinne.

Kvinnen har rett til å uttale seg til nemnda muntlig eller skriftlig. Nemnda skal kartlegge saken sammen med kvinnen, selv om kvinnen ikke har møteplikt i nemnda. Møter hun, må hun være forberedt på å svare på spørsmål om de forholdene som er omtalt i den skriftlige utredningen hun har sendt og skrevet selv eller med legen sin. Hvis hun ønsker å møte, kan hun ha med seg en person i nemnda. Hun bestemmer selv hvem dette er, for eksempel partner, foreldre, søsken, en venninne, sykepleier, lege, advokat eller andre. Kvinnen og ledsager får dekket reise og opphold i forbindelse med møte i nemnd.

I praksis innvilges nesten alltid et abortønske hos kvinner som har passert uke 12 med inntil et par uker. Etter utgangen av 18. svangerskapsuke (17+6) skal det særlig tungtveiende grunner til for å avbryte svangerskapet. Det er ikke tillatt å utføre abort etter at fosteret er levedyktig. For de fleste friske fostre er det ved 22 uker (etter 21 uker og 6 dager). Abort etter dette er kun tillatt hvis svangerskapet medfører «overhengende fare for morens liv eller helse», jf. lovens  § 10.

Klagenemnda

Får hun avslag i primærnemnda, går saken automatisk til Klagenemnda for abortsaker, også kalt den sentrale klagenemnda. Det finnes kun én slik nemnd som behandler alle saker. Den består av fem medlemmer med sosialfaglig kompetanse, hvorav minst to er leger og én er jurist. Dersom kvinnen har fått avslag i klagenemnd, og fremdeles ønsker svangerskapsavbrudd, kan hun be om ny behandling bare dersom det er nye opplysninger om hennes situasjon.

SKRIFTLIG UTREDNING

I lov om svangerskapsavbrudd § 7 heter det bl.a.:

«Kan inngrepet ikke foretas før utgangen av tolvte svangerskapsuke, skal legen (…) straks sende begjæringen sammen med en skriftlig utredning om de grunner kvinnen anfører og de observasjoner som er gjort til nemnd (…)»

Kvinnen kan skrive ned begrunnelsene for abortsøknaden selv, eller lage en utredning sammen med legen, som undertegner denne. Kvinnen får med en utskrift slik at hun kan ha den som huskelapp under møtet i nemnda.

Utredningen kan disponeres slik:

NN, fødselsnummer 12.12.97 12345, er gravid i [uke] svangerskapsuke og ber om svangerskapsavbrudd etter lovens §§ 7 og 2b [eller annen bokstav]. Hun opplyser at omsorgen for barnet vil sette henne i en vanskelig livssituasjon [eller annen tekst fra § 2].

Hennes begrunnelser er: [se nedenfor]

Ved undersøkelse og samtale med henne har jeg observert følgende: [se nedenfor]

Hun er informert om hva inngrepet innebærer, og jeg er overbevist om at hun er innforstått med dette, og at begjæringen er vel overveid.

Hun har fått kopi av denne utredningen.

Med hilsen

NN, lege

Kvinnens begrunnelser

Disse må knyttes til ett eller flere av punktene i lovens § 2, tredje ledd:

«Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når

  1. a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
    b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;

    c) det er stor fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom som følge av arvelig anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
    d) hun ble gravid under forhold som er nevnt i straffelovens §§ 197-199, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffelovens §§ 192-199; eller
    e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.»

Punkt d gjelder kvinner som er blitt gravide etter voldtekt, utuktig omgang, incest og om jenta er under den seksuelle lavalder. Her kreves ekstra opplysninger om situasjonen hun har vært satt i,
og kvinnens øvrige livssituasjon skal ikke tas med i vurderingen. Forholdet behøver ikke være politianmeldt. Punkt c og e omtales ikke nærmere her; det vises til lov om svangerskapsavbrudd på Lovdata.no.

Pasienter ved helsestasjoner for ungdom kommer særlig inn under punkt a og b. Her gjelder § 2, fjerde og femte ledd:

«Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlede situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon. Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.»

UTDYPING

Veiledningen og erfaring tilsier at følgende forhold kan nevnes i mer fullstendig form i den skriftlige utredningen:

Lovens § 2a: Helsemessige begrunnelser

  • Psykiske problemer
  • Kronisk, behandlingstrengende sykdom
  • Misbruk av rusmidler

Lovens § 2b: Sosiale begrunnelser

  • Alder og tidligere barn
  • For ung mor
  • For gammel mor
  • Mange barn
  • Utslitt mor

Familieforhold

  • Alenemor fra før, eller vil bli det
  • Ukjent barnefar
  • Barnefar er et flyktig bekjentskap
  • Flere mulige barnefedre
  • Annen barnefar enn den faste partner/ektefelle
  • Liten øvrig familie
  • Få venner
  • Kulturforskjeller mellom henne og barnefar
  • Vold fra barnefar

Levekår

  • Ingen bolig
  • Trang eller dårlig bolig
  • Bor hos foreldre
  • Risikerer utkastelse med barn
  • Dårlig økonomi
  • Vanskelig på grunn av utdanning
  • Vanskelig på grunn av jobb