1 Orgasmeforstyrrelser

Orgasme kommer av det greske ordet orgaein, som betyr å svulme av saft.

For mange er orgasmen selve målet med seksuell aktivitet og bekreftelsen på seksuell vellykkethet. Det er knyttet store forventninger til orgasmen, og sex uten klimaks blir av mange sett på som mislykket sex.

Når man på tross av sterk seksuell opphisselse og stimuli ikke får orgasme, kalles det anorgasme, og vi kaller det gjerne orgasmeforstyrrelser når intensiteten av orgasmen blir sterkt redusert, eller også sterkt forsinket.

Anorgasme, eller orgasmeforstyrrelser, blir ofte sett på som et kvinneproblem, men også menn kan oppleve dette. Manglende orgasme er sjelden et medisinsk problem, selv om noen medikamenter kan gi dette som en bivirkning. Hos de fleste er det å ikke få orgasme et sammensatt problem. For noen handler det om at man ikke kjenner kroppen godt nok. For andre kan det bli vanskelig om man kjenner på manglende trygghet sammen med partneren. De kan få orgasme alene, men sammen med en annen person blir det vanskelig. Dette kan handle om kroppslig selvbilde, prestasjonsangst eller problemer med å miste kontroll.

Dessverre er det en utbredt myte, særlig blant menn, at kvinner kun får orgasme gjennom vaginalt samleie der en penis er involvert. Hos de fleste kvinner er det nødvendig med klitorisstimulering før og under samleie for å få en orgasme. I tilfeller der kvinner får orgasme ved samleie, er klitoris involvert med indirekte indre stimulering av selve klitoriskroppen.

Enkelte kvinner vil oppleve å ejakulere i forbindelse med orgasme, og for noen kan dette oppleves som svært skamfullt. Følelsen ved ejakulasjon beskrives som lik følelsen av å tisse på seg, og skamfølelsen kan føre til at kvinnen holder igjen orgasmen, og får dermed et mindre tilfredsstillende seksualliv.

I møte med pasienter som tar opp anorgasme som et problem, er det ofte lurt å starte med å stille spørsmål om hvilket forhold de har til egen kropp, og hvilke forventninger de har til hvordan en orgasme oppleves. Ved å bli kjent med kroppen sin og erfare hva man oppfatter som godt, og med rett stimulering, vil de aller fleste få orgasme. Samtidig handler det om forventninger til det å prestere, både egne og forventninger fra partner.

Enkelte vil ha behov for samtaleterapi og kan henvises til sexologisk rådgiver, parterapeut eller psykolog.

Hva gjør man som helsepersonell når man møter et menneske som opplever å ikke få orgasme?

Snakk med pasienten. Hva er god sex for pasienten? Hvilken betydning har nytelse? Hvilke forventninger har hen til orgasme? Hvordan har vedkommende det med seg selv og kroppen sin? Kan hen få orgasme når hen er alene eller har sex med seg selv? Hvordan er forholdet til en eventuell partner? Kjenner pasienten på prestasjonsangst, og hvilke forventninger har hen til seg selv og til eventuell partner?

Hvor kan man henvise?

Avhengig av hva som oppleves som hovedproblemet knyttet til manglende orgasme, kan man henvise til fastlege, psykolog, sexologisk rådgiver eller parterapeut.