Print

1 Akutt epididymitt

11

SAMMENDRAG EPIDIDYMITT

SMITTEMÅTE

Bitestikkelbetennelse skyldes enten en seksuelt overførbar infeksjon (klamydia, mykoplasma eller gonoré) eller endogene mikrober (særlig koliforme tarmbakterier).

SYMPTOMER

Smerter i pungen, og ømhet, hevelse og rødme på den ene siden av pungen. Uretrittsymptomer og noen får dysuri. Feber og nedsatt allmenntilstand ved uttalt infeksjon.

MULIGE FØLGETILSTANDER

Kan gi redusert fertilitet.

DIAGNOSTIKK

Undersøkelsen består av grundig anamnese, urinstrimmel og dyrkning av urin, underlivsundersøkelse, soi-test, mikroskopering, og eventuelt temperaturmåling. Pasienter med typiske symptomer, tegn og funn behandles. Soi-test: alle testes for klamydia, mykoplasma og gonoré.

AMBULANT BEHANDLING

Doksycyklin tabletter 100 mg x 2 i 14 dager.

Ved positiv prøve eller mistanke om mykoplasma eller gonoré skal pasienten ha annen behandling.

INNLEGGELSE

Usikker diagnose (testistorsjon og inkarsert brokk), ved kvalme og oppkast.

Akutt henvisning til urologisk poliklinikk eller innleggelse dersom ingen bedring innen 72 timer.

KONTROLL

Vurdering 3 døgn etter behandlingsstart.

Kontrolltime etter 14 dager.

Kontrollprøve ved påvist gonoré.

KARANTENE OG PARTNER

Avstå fra samleie til avsluttet behandling. Partner kalles inn for prøvetakning og behandling.

SMITTEVERNLOVEN

Undersøkelse og behandling ved epididymitt (ved klamydia eller gonoré) er gratis (blå resept på §4).

MSIS-melding: bare ved positiv prøve på meldepliktig soi.

Klamydia, gonokokker, mykoplasma og endogene (ikke seksuelt overførte) bakterier kan gi akutt epididymitt, det vil si betennelse i bitestikkelen. Tilstanden krever rask diagnostikk og behandling, og noen ganger henvisning til sykehus eller spesialist. Symptomene er sterke smerter i pungen, og ømhet og rødme på den ene siden av pungen.

SYKDOMMEN

Epididymitt er en infeksjon i en bitestikkel. Mikrobene finner veien til bitestiklene fra uretra. De vanligste agens er:

  •  Eksogene mikrober, særlig soi (klamydia, mykoplasma og gonoré).
  •  Endogene mikrober, hovedsakelig koliforme tarmbakterier.

Hos unge voksne er epididymitt oftest en seksuelt overførbar infeksjon, men behøver ikke være det. Abscessdannelse og testikkelinfarkt er sjeldne komplikasjoner til ubehandlet epididymitt. Epididymitt kan gi nedsatt fertilitet, og en sjelden gang, infertilitet, dersom det blir en obstruksjon i sædlederen. Akutt epididymitt forekommer sjelden.

Sykdommen kan ramme menn i alle aldre, men epididymitt som komplikasjon til klamydia eller gonoré er vanligst hos unge menn.

En sjelden årsak til epididymitt er tumor i testikkel eller bitestikkel.

SYMPTOMER, TEGN OG DIAGNOSTIKK

Symptomene er milde til sterke smerter i pungen, og ømhet, hevelse og rødme på den ene siden av pungen. Smertene kommer vanligvis gradvis, men kan også komme akutt. De fleste har en forutgående uretritt, en del har dysuri. Feber og nedsatt allmenntilstand hos dem med uttalt infeksjon.

Det er viktig å skille epididymitt helt sikkert fra akutte, kirurgiske lidelser som testistorsjon og inkarsert brokk. Urinveisinfeksjon kan også være aktuell som differensialdiagnose.

Undersøkelsen består av grundig anamnese, urinstrimmel og dyrking av urin, underlivsundersøkelse, prøvetakning for soi (klamydia, mykoplasma og gonoré), mikroskopering, og eventuelt temperaturmåling.

BEHANDLING

Dersom testistorsjon (pasienten har akutt innsettende og store smerter og ofte nedsatt allmenntilstand) er mistenkt, kreves øyeblikkelig innleggelse i kirurgisk avdeling.

Ambulant farmakologisk behandling

Behandlingen skal startes før den etiologiske diagnosen er klar.

Anbefalt behandling

Doksycyklin tabletter 100 mg, to ganger daglig i 14 dager.

Kan tas uavhengig av måltid. Skal ikke tas sammen med melk og melkeprodukter (men det er uproblematisk om pasienten for eksempel spiser yoghurt til frokost og så tar tablettene midt på dagen). En skal ikke ta jerntabletter mens en tar doksycyklin. Forsiktighet med soling tilrådes under og opptil 2 uker etter avsluttet behandling på grunn av økt mulighet for fotosensibilitet (allergiske reaksjoner samt pigmentforandringer).

Vanligste bivirkninger: Mage-tarm-besvær som kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, løs avføring. Ofte mindre bivirkninger om tablettene tas med mat.

Doksycyklin skal ikke brukes av pasienter som bruker legemiddelet Isotretinoin (mot kviser).

Behandlingen forskrives på blå resept med angivelse av § 4.

Mistanke om gonoré
Dersom mistanke om gonoré, gis (i tillegg til «Anbefalt behandling» med doksycyklin og metronidazol):

Ceftriaxon 500 mg i.m. × 1

Ceftriaxon finnes i ampuller à 1 g (forpakning med 5 ampuller). For intramuskulær injeksjon tilsetter en 3,5 ml med Xylocain (Lidocain) uten adrenalin i ampullen, og rister til klar væske. Det skal ikke være partikler i injeksjonsvæsken. 2 ml av blandingen trekkes opp og settes langsomt intramuskulært i gluteus maximus, over 1-2 min. Pasienten skal observeres i 20 min etter injeksjon med tanke på anafylaksi og eventuelt andre bivirkninger (se pakningsvedlegg). Skal ikke gis til personer som tidligere har hatt alvorlige overfølsomhetsreaksjoner mot penicillin.

Oppløsningen er holdbar i 24 timer i kjøleskap. Etter dette kastes hetteglasset.
Behandlingen forskrives på blå resept med angivelse av § 4.

Mistanke om mykoplasma
Dersom Mykoplasma genitalium infeksjon er mest sannsynlig, vil oftest ikke behandling med doksycyklin dekke mykoplasmainfeksjonen, på grunn av økende resistens. Det finnes lite evidens om behandling av epididymitt forårsaket av mykoplasma, men IUSTI-guidelines anbefaler at en behandler med moxifloksacin i 14 dager.

Moxifloksacin tablett 400 mg × 1 i 14 dager.

Det er ikke markedsføringstillatelse på moxifloksacin i Norge, så blankett for godkjenningsfritak må fylles ut og legges ved resepten på moxifloksacin til apoteket. En trenger dog ikke å søke legemiddelverket fordi moxifloksacin er godkjent i EU.

Pasienten må selv betale for behandlingen, som er kostbar. En pakke med 7 tabletter moxifloksacin koster fra cirka 300 – 800 kroner, avhengig av hvilket merke apoteket tar inn. Pasienten trenger resept på to pakker.

Interaksjoner: Kan gi forlenget QT-tid og økt risiko for hjertearrytmier om det kombineres med andre medikamenter. Dette gjelder i hovedsak antiarrytmika, betablokkere, tiazider og enkelte typer antidepressiva som for eksempel citalopram. Sjekk derfor alltid på www.interaksjoner.no, før du gir moxifloxacin til en pasient som bruker et annet medikament!

Kan tas uavhengig av måltid. Skal ikke tas sammen med melk og melkeprodukter (men det er uproblematisk om pasienten for eksempel spiser yoghurt til frokost og så tar tablettene midt på dagen). En skal ikke ta jerntabletter mens en tar moxifloksacin. Årsaken er at kalsium og jern kan nedsette opptaket av medikamentet via tarm. Forsiktighet med soling tilrådes under og opptil 2 uker etter avsluttet behandling på grunn av økt mulighet for fotosensibilitet (allergiske reaksjoner samt pigmentforandringer). Det er også rapportert at moxifloksacin kan påvirke muskler og ledd, og kan gi muskel- og leddsmerter. Det er observert tilfeller av rabdomyolyse og akillesseneruptur. Pasienten bør få råd om å ikke drive med intens trening under kuren.

Vanligste bivirkninger: Mage-tarm-besvær som kvalme, brekninger, magesmerter, løs avføring. Hodepine og svimmelhet.

Smertelindring
Det anbefales at pasienten gis NSAIDs (for eksempel Naproxen 500 mg × 2 i noen dager). Dette virker smertelindrende og demper hevelse.

Ikke-farmakologisk behandling

Pasienten anbefales sengeleie med pungen hvilende høyt til den ikke lenger er øm. Sykemelding er ofte aktuelt en ukes tid.

Kontroll under og etter behandling

Pasienten bør få time, eller i alle fall kontaktes, etter 3-4 døgn for å vurdere bedring. Oppfølgingstime etter 14 dager. Hvis han ikke er bedre, henvises han til poliklinikk ved sykehus eller legges inn. Klinisk undersøkelse tilbys etter 4-6 uker. Dersom hevelsen persisterer etter 4-6 uker skal en alltid utelukke tumor. Ved mistanke om tumor skal pasienten henvises til ultralyd.

Pasienten skal komme for en kontrollprøve dersom en påviser gonoré.

SMITTEVERN

Epididymitt er ikke en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven, men klamydia og gonoré er det. Epididymitt kan være en soi (ofte hos menn <35 år), men det kan også være en endogen infeksjon. Dette må forklares for pasienten og den aktuelle partneren. Først ved påvisning av klamydia, mykoplasma eller gonoré kan det med sikkerhet at det foreligger en soi. Da følges smitteverntiltakene for disse.

Partner

Den aktuelle partneren skal innkalles, undersøkes og testes for soi, uansett mannens prøveresultater.

Vanlig smitteoppsporing gjøres bare dersom mannen får påvist klamydia eller gonoré.

Med de norske epidemiologiske forholdene er det stor sannsynlighet for at den aktuelle partneren har klamydia, men mindre sannsynlighet for mykoplasma og gonoré.

Partner gis følgende behandling, før prøvesvaret foreligger:

Doksycyklin 200 mg (2 tabletter à 100 mg), én gang daglig i 7 dager

Kan tas uavhengig av måltid. Skal ikke tas sammen med melk og melkeprodukter (men det er uproblematisk om pasienten for eksempel spiser yoghurt til frokost og så tar tablettene midt på dagen). En skal ikke ta jerntabletter mens en tar doksycyklin. Forsiktighet med soling tilrådes under og opptil 2 uker etter avsluttet behandling på grunn av økt mulighet for fotosensibilitet (allergiske reaksjoner samt pigmentforandringer).

Vanligste bivirkninger: Mage-tarm-besvær som kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, løs avføring. Ofte mindre bivirkninger om tablettene tas med mat.

Doksycyklin skal ikke brukes ved graviditet eller amming, eller av pasienter som bruker legemiddelet Isotretinoin (mot kviser).

Behandlingen forskrives på blå resept med angivelse av § 4.

Eventuelt kan behandling avventes til prøvesvar foreligger, men informer da om samleieforbud.

Smittevernveiledning

Pasienten skal ikke ha samleie før kontrollundersøkelsen, 14 dager etter avsluttet behandling.

Melding

MSIS-melding bare hvis gonoré påvises som årsak.