Print

1 Vanlige sexologiske problemer hos kvinner

I følge rapporten fra 2012 om Effekten av seksualterapeutiske intervensjoner, indikerer internasjonale tall at de hyppigste seksuelle problemer hos kvinner er nedsatt eller manglende lyst (10 til 46 %), nedsatt lubrikasjon (6 til 21 %), manglende orgasme (4 til 7 %) og smerteproblematikk (3 til 18 %).

SEKSUELL LYST

En kan skille mellom lyst og genital respons (kåthet). Pasienter kan godt ha lyst, men ikke ha noen genital respons: Jeg vil, men får det ikke til.

Det omvendte er også mulig: Pasienten har ikke lyst, men det er ikke noe i veien med lubrikasjonen: Jeg vil ikke, men gjennomfører.

Begge deler kan ha somatiske og psykiske årsaker, ofte i kombinasjon.

Lystnedsettelsen kan være generell. Da har pasienten ikke lyst på sex (med noen). Lystnedsettelsen kan også være spesifikk. Da har pasienten ikke lyst på partneren, men tenner på andre og masturberer greit. Noen ganger går det fint når samleiet med partneren først er kommet i gang, men å gjennomføre sex med lite lyst kan for noen medføre ytterligere lystproblemer.

Ved den spesifikke lystnedsettelsen er det mindre sannsynlig at det er en underliggende somatisk årsak. Likevel er det et viktig poeng at manglende lyst ofte ikke skyldes manglende følelser, men kan gjøre det.

En rekke medikamenter kan påvirke lyst og funksjon. Sjekk preparatomtalen av hvert av de legemidlene pasienten bruker.

Som tidligere nevnt er det en fordel å trekke inn partner siden sexologiske problemer i de fleste tilfeller er relasjonelle. En må utrede om det er endring i psykisk tilstand eller livssituasjon. Når oppsto lystnedsettelsen eller har den alltid vært tilstede. En må også finne ut om pasienten ønsker å få til et sexliv eller om pasienten føler seg presset.

KJØNNSORGANENES FUNKSJON OG UTSEENDE

Mange kvinner opplever å ha tørr skjede/manglende lubrikasjon og ereksjon av klitoris. Noen mister lubrikasjonen underveis i samleiet.

Tørr skjede/manglende lubrikasjon

Det er store individuelle forskjeller i hvor fuktig/ tørr skjede en kvinne har. Derfor må jenter oppfordres til å lære seg hva som er vanlig for dem, og på den måten kunne identifisere endringer som for eksempel manglende seksuell respons i form av nedsatt/manglende lubrikasjon.

Den vanligste årsaken til tørr skjede under samleie er trolig mangel på seksuell tenning eller for kort forspill. Vedvarende tørr skjede under samleie kan skyldes manglende lyst. Svangerskap, barsel og p-piller kan også forårsake redusert lubrikasjon. Lubrikasjonen kan være mangelfull før samleiestart eller kan opphøre under samleiet. Samleie gjennomført med en tørr skjede kan gi smerter, og det er ofte smertene som bringer kvinnen til behandleren. Smertene kan lede henne inn i en ond sirkel der frykten for smertene nedsetter lysten. Glidemiddel kan være en symptomatisk behandling, men må ikke stå i veien for å forsøke å finne andre løsninger på problemet. Følsomhetstrening er ofte effektivt.

Skjedekransproblematikk

Skjedekransen (jomfruhinnen) er en smal slimhinnefold like innenfor skjedeinngangen. Hos noen jenter er åpningen inn til skjeden så trang på grunn av for stram skjedekrans, at de kan få penetrasjonsproblemer ved samleiet eller ved innføring av spekulum. Behandling er poliklinisk og består i at det gjøres et snitt i skjedekransen under lokalbedøvelse.

En kan også ha tanker om at størrelse/form på kjønnslepper, klitoris, skjede ikke er normalt og ønske om å forandre kirurgisk på dette. God informasjon om kjønnsorganer, hvordan de fungerer og mangfoldet i forhold til utseende kan være med på å fjerne tankene om at det er noe galt.

ORGASME, EJAKULASJON OG TIMING

Manglende orgasme

Forsøk å kartlegge problemet: Har hun opplevd orgasme? Får hun orgasme ved onani? Hvilken stimulering skal til for at hun oppnår orgasme sammen med partner(e)?

Dersom hun ikke onanerer, kan opplæring i dette være god behandling. Pasienten blir bedre kjent med kroppen sin og dens reaksjoner. Noen har behov for mye stimulering av for eksempel vibrator for å få i gang orgasmerefleksen. Dette gjelder spesielt de som aldri har hatt orgasme. Dersom hun får orgasme ved onani, men ikke ved seksuell aktivitet sammen med partner(e), kan det være mange årsaker til dette: Har hun lyst på partneren sin? Har de sex i trygge omgivelser? Har hun fortalt partneren hva som skal til for at hun skal få orgasme? Hvis partneren er en mann, er hun redd for å bli gravid?

Mange kan også ha store forventninger til orgasme og underkjenner klitorisorgasmer. Det er vanlig at kvinner ikke oppnår orgasme under samleie om klitoris ikke får den stimuleringen som trengs. Dette er det mange kvinner som ikke vet. Noen kvinner kan også trenge kunnskap om hvordan klitoris ”omgir” skjeden og at ny forskning viser at G-punktet kan være en del av klitoris som er ekstra følsom, og ved stimulering kan gi en sterkere orgasme.

Kvinnelig ejakulasjon kan kvinner oppleve ved seksuell opphisselse, før, under eller etter en orgasme. Det slippes da væske fra kjertler i urinrøret og denne væsken kan lukte svakt av urin. Mengden kan variere. Noen er bekymret for at det er urinlekkasje. Dette kan utelates hvis en ber kvinnen tømme blæren før den seksuelle aktiviteten.

Urininkontinens kan også forekomme under seksuell aktivitet. En kan trenge utredning av lege i slike tilfeller. Det kan også hjelpe å trene muskulaturen i bekkenet.

I noen tilfeller kan det være urealistiske forventninger i forhold til orgasme og timing. Å oppnå orgasme samtidig med partner kan være en krevende øvelse da det forutsetter at en kjenner egen kropp og partner godt. Å informere om at det er vanlig å gi den ene orgasme først og så den andre kan senke prestasjon i forhold til urealistiske forventninger til orgasme og timing.

SKJEDEKRAMPE/ VAGINISME

Vaginisme er en økt spenning i bekkenbunnsmuskulaturen. Skjeden klemmes ubevisst sammen ved penetrering. Dermed kan samleie bli umulig. Pasienter med denne problemstillingen bør henvises til sexologisk rådgiver eller klinisk sexolog. Kartlegging om det foreligger overgrep eller andre traumer knyttet til underlivet er nødvendig. Behandlingen kan medføre behov for dilatorsett. Dette bør utredes.

Om kvinnen har vært utsatt for traumer, kan disse i verste fall forsterkes. Noen traumer løses ganske greit med en pågående, men lett tilnærming. I slike tilfeller har dilator en sentral plass i behandlingen. Andre traumer krever omfattende trygghetsarbeid og det kan lett skje en retraumatisering om en går for fort frem og rett på sak. Dilator har pasienten krav på å få refundert via Rikstrygdeverket. Det kan også være en fordel å arbeide parallelt med avspenningsøvelser i bekkenet og pasienten kan trenge henvisning til fysioterapi.

Dilatorsett bestilles per i dag fra Vitacon, telefon: 73 82 13 00. Pasienten ringer selv, og får tilsendt et sett samt et skjema som må fylles ut av en lege. Skjemaet returneres til Vitacon som ordner refusjon fra Rikstrygdeverket.

VESTIBULITT/VULVODYNI

Vestibulitt/vulvodyni er den vanligste formen for kroniske smerter i skjedeinngangen hos kvinner under 30 år. Tilstanden er karakterisert med vedvarende sterke smerter, svie eller sterke smerter ved berøring over en lengre periode (> 6 måneder) uten påviselig årsak. Årsaken til lidelsen er ukjent, men trolig multifaktoriell. Mange har hatt gjentatte behandlinger av residiverende vulvovaginale soppinfeksjoner og cystitter. Den kan også ses i sammenheng med oppstart av hormonell prevensjon. Noen kvinner har også hatt seksuell aktivitet som ikke var ønsket over tid. Psykologiske mekanismer synes å spille en rolle. Kvinner som får denne diagnosen er ofte kvinner som lever i et høyt tempo med mye stress.

Mange kvinner er engstelig og har vanskeligheter med å snakke om hvordan de har det, og kan kjenne på følelsen av at de kanskje aldri kan få barn. Hvis kvinnen ikke har partner kan det bli vanskelig å inngå i en parrelasjon.

Sentrale kliniske funn er langvarig ytre dyspareuni, uttalt trykkømhet i vestibulum og rødhet i bakre vestibulum. Smertene fremkommer ved berø- ring og temperaturforandring. Smerten beskrives ofte som sviende, brennende og/eller dunkende under/etter vaginal penetrering. Ved mistanke om vestibulitt/vulvodyni bør kvinnen henvises til medisinsk spesialist som kjenner tilstanden og kan diagnostisere.

Ubehandlet utvikler kvinnen ofte vaginisme. Lidelsen fører etterhvert til nedsatt seksuell lyst, og problemer i forhold til fysisk kontakt og nærhet i parrelasjon. På bakgrunn av dette er det viktig å trekke partner inn i behandlingen og anbefale samleieforbud så lenge behandlingen varer og i tillegg informere om at en kan praktisere annen seksuell aktivitet som ikke innebærer vaginale samleier.

Å jobbe med pasientens seksualitet, hvordan en ser på seg selv som en seksuell person, lyst, seksuell respons og selvbilde kan også være til hjelp. En kan også ha øvelser som innebærer utforskning av kropp og genitalia samt hygieneråd som å unngå vaginal skylling, for stramme eller tette klær og barbering.

En fysioterapeut kan gi bekkenbunnsøvelser for å avgrense hypertoni.

Kirurgisk behandling har vært aktuelt for noen kvinner der en gjør perineoplastikk der en fjerner affisert område, gjerne i tillegg til det som er nevnt over.

Behandling av kvinner med denne tilstanden kan være langvarig, men prognosen er god.

SMERTER

Bortsett fra ved vaginisme og vestibulitt/vulvodyni, bør det gjøres en underlivsundersøkelse der det tas prøver for infeksjoner og vaginitter. Ytre dyspareunier kan for eksempel skyldes infeksjoner eller hudsykdommer. Unge jenter forteller ofte om indre dyspareuni med støtsmerter. Den kan skyldes støt mot livmoren under samleiet. Dette har ofte sammenheng med samleiestilling, heftig sex og/eller størrelse på penis. Smerter i underlivet er ofte et komplekst problem med mange årsakssammenhenger. Henvisning er ofte nødvendig.