Print

1 Sexologisk rådgivning

Noen ganger kan det være vanskelig å vite når en skal henvise til lege for å utelukke somatiske årsaker til det sexologiske problemet. I den forbindelse har Sex og samfunn utviklet egne prosedyrer for håndtering av seksuell dysfunksjon for lege og for sexologisk rådgiver.

Seksuell dysfunksjon innebærer ulike problemer i forbindelse med seksuell aktivitet for kvinner og menn. Eksempler på slike problemstillinger kan være ereksjonsproblemer, ejakulasjonsproblemer, orgasmeproblemer, dyspareuni, vaginisme, smerter, tørrhet og lite lyst.

For at seksuell stimulering skal gi opphisselse, ereksjon og orgasme må følgende systemer i kroppen fungere:

  •  Nervesystemet, fra hjerne, via ryggmarg og videre i nervebanene, helt ut til de små nervene i  penis og vulva/klitoris
  •  Arterier i penis og vulva/klitoris, som har evnen til avslapping av arterieveggen
  •  Fungerende mekanisme for å stenge av venene i penis og klitoris
  •  Testosteron over et visst nivå og balanse i kjønnshormoner for øvrig

Dersom det er noe galt i et eller flere av systemene nevnt over, kan dette føre til seksuell dysfunksjon av kroppslig eller somatisk art. Samtidig vil mange også oppleve seksuell dysfunksjon av relasjonell eller personlig årsak. Fysiske forhold ved kropp og underliv kan også gi vansker med seksuell utfoldelse eller komplekser. Eksempler på dette er trang forhud, krummerik, trang skjedekrans og kjønnslemlestelse/omskjæring.

Årsaker til seksuell dysfunksjon av kroppslig eller somatisk art, kan være:

  • Diabetes
  • Prostata-lidelser
  • PCOS
  • Endometriose
  • Virkninger av medikamenter, alkohol, narkotiske midler og doping
  • Overvekt eller undervekt
  • Fysisk funksjonshemming
  • Hormonforstyrrelser, for eksempel hyperprolaktinemi, hypogonadisme (for lav produksjon av testosteron), hypotyreose, post partum, menstruasjonssyklus.
  • Seksuelt overførbare infeksjoner (soi)
  • Epilepsi
  • Kreft
  • Hemokromatose
  • Hjerte-/karsykdom
  • Astma/KOLS
  • Nyresvikt
  • MS

Seksuell dysfunksjon av relasjonell eller personlig årsak kan være:

  •  Psykiske lidelser
  •  Prestasjonsangst eller prestasjonsproblemer
  •  Aspekter knyttet til seksuell legning og seksuell identitet
  •  Aspekter knyttet til kjønnsidentitet
  •  Tabu og seksuelle perversiteter
  •  Overgrepsproblematikk
  •  Grensesetting
  •  Stress og slitenhet
  •  Aversjon eller liten interesse for sex
  •  Traumer: alvorlige hendelser i eget liv eller hos familie og venner
  •  Samspillsproblematikk
  •  Kommunikasjonsvansker
  •  Presentasjonsproblem: Herpes, hiv-positiv, kjønnsbekreftende kirurgi

PROSEDYRER FOR LEGE

Pasienter med som henvender seg med, eller som presenterer en problemstilling om seksuell dysfunksjon, henvises til og settes opp til en time hos sexologisk rådgiver.

Ved de to første konsultasjonene hos sexologisk rådgiver gjøres det en kartlegging av problemstillingen(e) og en grundig seksualanamnese.

Finner en ved gjennomgang av seksualanamnese følgende problemstillinger, må disse utredes/avklares med lege på klinikken:

  •  Ereksjonssvikt – med unntak når pasienten har morgenereksjon eller har ereksjon, utløsning  og/eller orgasme alene
  •  Ejakulasjonsproblemer, manglende ejakulasjon
  •  Smerter knyttet til stimulering av klitoris og/ eller skjede
  •  Manglende/nedsatt lyst
  •  Trang forhud
  •  Krummerik
  •  Trang skjedekrans
  •  Kjønnslemlestelse
  •  Følelse av at kjønnet ikke ser ut som det skal

Lege gjør en somatisk undersøkelse av pasienten basert på anamnese og problemstilling. I tillegg tas det prøver, ved behov:

  •  Urinprøver og penselprøver sendes som vanlig til mikrobiologisk lab.
  •  Blodprøver: Klinisk kjemiske prøver tas her på klinikken etter legetimen og sendes til  laboratoriet.
  •  Hormonprøver må tas før klokken 10.00 på sykehus. Pasienten får med seg skjema til  hormonlaboratorium og må møte personlig på aktuell avdeling på sykehus. Det er en fordel om  pasienten tar prøvene innen en uke. Vi rekker i så fall å gjennomgå prøvesvarene før neste time  hos sexolog.

Alle prøvesvar som tas med tanke på seksuell dysfunksjon gjennomgås av medisinskfaglig ansvarlig lege. Det gis tilbakemelding til oppfølgende sexolog. Dersom det avdekkes somatisk årsak som trenger videre medisinsk oppfølging, tar legen oppfølgingen av pasienten, eventuelt henviser til fastlege eller spesialisthelsetjenesten for videre oppfølging. Sexolog følger pasienten videre i forhold til sexologiske problemstillinger.

Oppfølging av lege

Om det vurderes som nødvendig med somatisk utredning, skal det settes opp en dobbelttime, slik at en har god tid på legeundersøkelsen. Legen skal forklare pasienten om hvilke undersøkelser som er nødvendig og hvorfor, for å skape trygghet hos pasienten.

Merk deg først om du finner karakteristika ved utseendet. Tegn til akromegali? (forstørrede hender, føtter, kjeveregion, nese, ører, tunge)

Undersøkelse av mann

  • Inspisere overkropp, undersøke genitalia.
  •  Gynekomasti kan for eksempel være tegn på prolaktinproduserende tumorer.
  •  Penis: størrelse, fimose, eventuelt harde partier eller tumorer?
  •  Utflod?
  •  Testes: størrelse og konsistens, tumorer? (Lite utviklet penis, små testikler og gynekomasti kan for eksempel representere Klinefelters)
  •  Rektaleksplorasjon med vurdering av sfinktertonus og prostata (størrelse, konsistens, avgrensning og velbevart midtfure).

Undersøkelse av kvinne

  • Se etter ansiktsbehåring.
  •  Vurdere brystutvikling.
  •  Gynekologisk undersøkelse, inkludert rektaleksplorasjon med vurdering av sfinktertonus.
  •  Bimanuell palpasjon kan også være aktuelt.
  •  Mikroskopering for å avdekke eventuelt soppvaginitt eller bakteriell vaginose.
  •  Cervixcytologi bør tas, særlig ved lettblødende portio eller ved anomalier i portios overflate.
  •  Ta blodtrykk og sjekke perifer puls (høyt BT kan være uttrykk for arteriosklerose, lavt BT kan være uttrykk for hormonsvikt).

Naturlige funksjoner (alle kjønn)

Allmenntilstand: Nedsatt energi, vitalitet eller om pasienten føler seg frisk. Er pasienten depressiv? Dette kan alle være tegn på hypogonadisme.

Appetitt: God eller dårlig. Hvis dårlig: hvorfor? Vektendring den senere tid. Vekt, høyde og BMI (fedme er en viktig risikofaktor for nedsatt libdo, anorexi kan gi hormonforstyrrelser.)

Søvn: God eller dårlig. Hvis dårlig: hvorfor? Dette kan ofte skyldes smerter, tankespinn eller subklinisk depresjon. Det er derfor viktig å kartlegge antall timer per natt og hyppighet av å våkne. Vannlatning og avføring: Smerter ved vannlatning? (kan skyldes uretritt eller cystitt). Smerter ved avføring? (kan skyldes hard avføring, rectocele, IBD eller endometriose)

Soi-prøver: Alle bør testes for klamydia. Vurder også om det er indikasjon for å teste for andre soi, som for eksempel hiv, syfilis, gonoré.

Andre aktuelle prøver: Urinstix (bør tas ved mistanke om nyresykdom eller cystitt)

Blodprøver (serologi til klinisk kjemisk laboratorium):

  •  Hb (vil ofte være lavt ved for eksempel hypogonadisme)
  •  SR og CRP (ved mistanke om betennelser, infeksjon eller krefttilstander)
  •  Blodsukker, helst fastende, men også tilfeldig, gir informasjon (forhøyet ved diabetes)
  •  Kolesterol, triglyserider og apolipoprotein (forhøyede verdier kan være uttrykk for arteriosklerose)
  •  Kreatinin og elektrolytter (ved mistanke om nyresykdom)
  •  ASAT (ved mistanke om leversykdom)
  •  Gamma-GT eller CDT (ved mistanke om høyt alkoholforbruk)
  •  Ferritin
  •  Prostataspesifikt antigen – etter rektaleksplorasjon og funn av knudret prostata

Hormonprøver (blodprøver som tas klokken 8 om morgenen på sykehuset) er påkrevet ved nedsatt libido, tørrhet, ereksjons-, ejakulasjons- eller orgasmeproblemer. Bør også testes ved objektive tegn til androgenmangel hos menn (for eksempel gynekomasti, testisatrofi og abnorm kjønnsbehåring). En tester da for:

  •  Testosteron, SHBG, FSH, LH og prolaktin
  •  TSH og FT4 (ved mistanke om tyreoideaforstyrrelser)
  •  Eventuelt også ACTH, kortisol og kjønnshormon (ved mistanke om andre hypofysesykdommer)

PROSEDYRER FOR SEXOLOGISK RÅDGIVER

Pasienter med som henvender seg med eller som presenterer en problemstilling i forhold til seksuell dysfunksjon, henvises til og settes opp til en time hos sexologisk rådgiver.

Ved de to første konsultasjonene hos sexologisk rådgiver gjøres det en kartlegging av problemstillingen(e) og en grundig seksualanamnese. Finner en ved gjennomgang ingen grunn til utredning av medisinsk/somatisk art, fortsetter oppfølgingen hos sexologisk rådgiver uten at lege blir koblet inn.

Første time hos sexolog

For mange er det vanskelig å vite hva en sexologisk rådgiver kan tilby og hva som skjer i behandlingen. Den første timen er det derfor viktig å forsikre seg om at pasienten forstår hva sexologisk rådgivning er, og at pasienten kjenner seg motivert til behandling.

Etabler en kontrakt med pasienten. Hvor ofte skal pasienten komme? Hva gjør pasienten om hun/ han ikke vil komme til time eller slutte? Hva gjør sexologisk rådgiver om pasienten ikke møter til time? Det er viktig at pasienten opplever at hun/ han bestemmer dette selv uansett hva hun/han bestemmer seg for.

En kontrakt bør også inneholde behandlingsplan.

Andre time hos sexolog

Ved andre konsultasjon hos sexologisk rådgiver er det viktig å gjøre et grundig anamneseopptak for best mulig å kartlegge den aktuelle seksuelle dysfunksjonen, og om den har en kroppslig eller somatisk årsak, følelsesmessig eller psykologisk årsak eller sammensatt årsak. La pasienten beskrive plagene med egne ord, og still oppfølgingsspørsmål. Vis forståelse og forsikre pasienten om at seksuelle problemer er vanlige, uten å bagatellisere.

Prøv spesielt å få fram varigheten av problemene, i hvilke situasjoner de oppstår (mange opplever seksuell dysfunksjon i seksuelle relasjoner med andre, mens de ikke opplever problemer ved masturbasjon), og når de først oppsto.

Relevante spørsmål kan være:

  •  Har vedkommende vært utsatt for seksuelt misbruk?
  •  Har vedkommende en klar seksuell identitet?
  •  Har vedkommende en klar kjønnsidentitet?
  •  Hva slags typer seksuelle erfaringer har pasienten – gode eller dårlige?

Sosiale forhold
Familieforhold, oppvekst, samlivsforhold, seksuell praksis, jobb/skole, eventuelt sosiale problemer. Kartlegg nåværende livssituasjon, med særlig vekt på forhold til partner og nære personer. Har de vært konflikter eller viktige hendelser nylig i livet? Er vedkommende utsatt for mye stress?

Tidligere sykdommer
Vurder den seksuelle, medisinske og sosiale sykehistorien. Egentlig kan enhver sykdom påvirke seksuell lyst og funksjon. Skader eller operasjoner (mulighet for skade på ryggmargen?). Tidligere seksuelt overførbare infeksjoner, sopp eller bakteriell vaginose? Oppsto problemene i forbindelse med sykdom? For eksempel opplever 1 av 10 kvinner langvarige smerter og vaginisme etter en genital herpesinfeksjon.

Faste medikamenter
Medikamenter, også p-piller. Hvilket medikament, indikasjon og hvor lenge de har brukt det. Mange medikamenter kan påvirke seksuell funksjon. De viktigste av disse er hormonelle prevensjonsmidler (kan gi nedsatt libido og nedstemthet), antidepressiva og antipsykotika (særlig gruppen SSRI kan gi nedsatt libido, ereksjonssvikt og anorgasmi, det vil si får ereksjon, men ikke orgasme), angstdempende medisiner og sovetabletter (særlig gruppen benzodiazepiner kan gi nedsatt libido og ereksjonssvikt) og kvalmestillende medikamenter (særlig metoklopramid kan gi nedsatt libido).

Stimulanser
Røyking, alkohol, narkotiske stoffer og doping (anabole steroider kan svekke potens og libido).

Menstruasjon
Regelmessige eller uregelmessige? Varighet av syklus og antall blødningsdager. Sparsomme eller kraftige blødninger, eventuelt mellomblødninger.

Ereksjon
Manglende ereksjon skal opptre i minst ¼ del av situasjoner der ereksjon er ønskelig, for at det skal defineres som et klinisk problem. Opplever pasienten nattlig ereksjon eller ereksjon ved onani alene eller ved hjelp av porno? Menn med ereksjonssvikt som kan oppleve spontane ereksjoner under søvn, har ikke ereksjonssvikt forårsaket av nevrologisk eller vaskulær sykdom.

Har han hatt ereksjon tidligere? Hos menn som brått får ereksjonssvikt er forklaringen oftest psykisk betinget – unntaket er etter radikal prostatektomi.

Ejakulasjon
Har pasienten prematur ejakulasjon eller forsinket ejakulasjon? Manglende evne til å ejakulere? Anejakulasjon kan også skyldes retrograd ejakulasjon, for eksempel etter kirurgi i bekkenet.

Smerter ved samleie – vulvodyni
Dype smerter (dyspareuni) eller smerter i skjede og ytre genitalia (vaginisme)? Følger smertene menssyklus? Dette kan være tegn på endometriose eller ledd i PMS. Kommer smertene bare ved samleie/ seksuell aktivitet, eller er det kroniske underlivssmerter utenom – vurdere vestibulitt. Kroniske underlivssmerter er definert som underlivssmerter med varighet i minst 6 mnd.



Referanser