Print

1 Å arbeide med seksualitet

For å ha best mulig utbytte av dette kapittelet med tanke på å arbeide med mennesker og deres seksualitet, er det viktig å ha en felles forståelse for begrepet seksualitet.

Ordet seksualitet stammer fra det latinske ordet sexus som betyr kjønn, og omfatter kjønnslivet og alt som knytter seg til det. Dette inkluderer både de rent fysiologiske og medisinske sidene, men også de følelser som er knyttet til kjønnslivet.

Sosiale anliggender og etiske spørsmål er også viktige i forhold til temaet. Det vitenskapelige studiet av seksualitet kalles sexologi.

SELVBESTEMT SEKSUALITET

Selvbestemt seksualitet er en av grunnpilarene som Sex og samfunn – senter for ung seksualitet bygger på. De ansatte ved senteret utarbeidet i 2009 en definisjon på selvbestemt seksualitet, med en overordnet forutsetning om individets rett til selv å bestemme hvordan en vil leve sitt seksuelle liv så lenge egne og andres grenser respekteres, og norsk lov ikke brytes.

11

SEKSUALITET

Seksualitet handler om nærhet som kan være av fysisk, intellektuell eller følelsesmessig art. Seksualitet handler om nytelse, sjenerøsitet, lekenhet, ømhet og begjær, lengsel, spenning og nysgjerrighet, skam og skuffelse. Seksualitet henger også sammen med temaer som planlagt og uplanlagt svangerskap og abort, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Seksualiteten angår alle mennesker i alle aldre og livssituasjoner og utvikles gjennom hele livet. Seksualitet omfatter fysiske, psykiske, åndelige, sosiale og kulturelle sider ved det å være menneske og kan nytes alene eller deles med andre.

En sexologisk behandlingsmodell: PLISSIT

Det finnes en rekke ulike behandlingsmodeller som kan benyttes ved sexologisk rådgivning. Sex og samfunn har valgt å arbeide etter den såkalte PLISSIT-modellen.

PLISSIT-modellen er en sentral behandlingsmodell innenfor sexologifaget, og ble utviklet i 1978 av den amerikanske psykologen J. Annon. Den opprinnelige modellen er formet som en trakt, hvor problemer blir sortert fra toppen mot bunnen. En modifisert versjon har blitt utarbeidet av de norske sexologene Elsa Almås og Espen Esther Pirelli Benestad, ved at trakten ble snudd slik at den i stedet for danner en pyramide.

PLISSIT-modellen rangerer ulike intervensjoner fra lette til mer omfattende, etter problemets art. Et viktig poeng er å forsøke å løse pasientens behov på riktig nivå; for noen er lettere intervensjoner tilstrekkelig, mens andre har behov for mer omfattende intervensjoner. Modellen vektlegger også hva slags opplæring terapeuten må ha for å kunne intervenere på de ulike nivåene.

I en samtale der målet er å kartlegge det sexologiske behovet som pasienten har, er det en forutsetning at det er etablert et godt tillitsforhold mellom behandler og pasient. Dersom behandleren ser at pasientens behov krever henvisning til ekspertise på et høyere nivå i PLISSIT-modellen, skal en ikke gå for dypt inn i pasientens problemer og historie. Gi pasienten støtte på at det er viktig å gå videre, og tilby heller hjelp til videre henvisning.

Nivå 1: Permission

Første nivå, Permission, handler om å invitere pasienten til å ta opp ulike temaer og spørsmål knyttet til seksualitet. Sagt på en annen måte: å gi pasienten tillatelse til å ta opp disse temaene. Det er viktig at pasienten

trekandshi

 

føler seg trygg nok til for eksempel å kunne si: «Jeg tror det kan være slik at jeg er homofil». Et annet aspekt av det å gi tillatelse er hvordan behandleren imøtekommer det som blir tatt opp.

Ofte vil tematikken eller spørsmålene som pasienten presenterer på dette nivået, være så ukompliserte at behandleren raskt kan gi et godt svar.

Nivå 2: Limited Information

Det andre nivået, Limited Information, handler det om å gi pasienten begrenset informasjon. Aktuelle problemstillinger på dette nivået er gjerne knyttet til spørsmål om normalitet, for eksempel om kjønnsorganene ser normale ut, om onani er vanlig og om hyppig onani er vanlig.

Det kan også dreie seg om endringer i seksuell lyst, blant annet under svangerskap og p-pillebruk.

Behandleren trenger ingen spesialkompetanse for å inneha gode nok forhåndskunnskaper til å veilede pasienten på dette nivået. God og begrenset informasjon kan i en del tilfeller være tilstrekkelig for hjelpe pasienten med et seksuelt problem eller et spørsmål. For eksempel kunne gi informasjon om pasienten spør: «Hvor kan jeg treffe andre homofile?»

Nivå 3: Spesific Suggestions

På det tredje nivået, Spesific Suggestions, er kravene til behandlerens kunnskap og erfaring større. Behandleren skal kunne gi spesifikke råd som er faglig begrunnede. Videre vil samarbeidet mellom behandler og pasient innebære et forløp av lengre varighet og større grad av nærhet i relasjonen. Det kan være lett å bruke sine egne erfaringer, forståelse og holdninger ukritisk hvis en ikke har faglig bakgrunn og forankring. Spørsmål som for eksempel er knyttet til seksuell orientering, uvanlige tenningsmønstre, kjønnstilhørighet, etablering av egen seksualitet etter overgrep eller etter psykisk eller fysisk sykdom, hører hjemme på dette nivået. Behandling av seksuelle dysfunksjoner kan ofte behandles på dette nivået. Eksempler på dette er orgasmehemming, for tidlig sædavgang, nedsatt lyst og uvanlige tenningsmønstre og lyster. Behandlingen kan bestå i individuelle forslag til løsninger, og henvisning til sexologisk rådgiver er en løsning for pasienter på dette nivået. For eksempel kunne gi spesifikke råd om pasienten spør: «Jeg har hatt analsex , jeg synes det er vondt og ubehagelig. Hvordan kan det bli bedre for meg?»

Nivå 4: Intensive Therapy

På det fjerde nivået behandles komplekse seksuelle problemer som kjønnsidentitetsproblematikk, følgetilstander etter overgrep, bearbeiding av seksuelle overgrep og fysiologisk impotens. Lystproblematikk og andre dysfunksjoner som ikke har latt seg løse på lavere nivå, vil også komme inn her. Dette nivået krever spesialkompetanse, som innebærer henvisning videre til for eksempel spesialist i klinisk sexologi, urolog, gynekolog eller psykolog. For eksempel om pasienten sier: «Jeg har vokst opp i en konservativ menighet, far er pastor der og gjør livet mitt veldig vanskelig som homofil. Jeg orker ikke leve lenger.»

Behandlerens rolle og holdninger til seksualitet

Å snakke om seksualitet innebærer å tørre. Ofte handler det om å sette ord på situasjoner og følelser som er private og avslørende for pasienten. Mange spørsmål og bekymringer rundt seksualiteten er av en slik art at de lar seg besvare og løse bare ved å tillate en samtale om temaet. Dette fordrer at behandleren ikke er redd for å gå i dialog om seksualitet med pasienten og tør ta i mot det som blir presentert. Samtidig er det viktig at den som åpner opp for samtaler rundt seksualitet har noen grunnleggende kunnskaper om seksuelle problemer slik at mennesker blir møtt med respekt.

I møte med andres seksualitet i profesjonell sammenheng, konfronteres behandleren med egne følelser og erfaringer i forhold til emnet. Det er derfor viktig at behandler er bevisst på egne følelser, holdninger, erfaringer og begrensinger, og hvordan disse påvirker møtet med pasienten. Behandleren kan ha følelser som skyld og skam, og vil også være preget av samfunnets normer og innebygde strukturer for forståelse av seksualitet. En gyllen regel er at behandleren ikke skal dele egne erfaringer med pasientene. De fleste av oss har seksuelle preferanser som er spesielt lystbetonte, eller motsatt, at en opplever at enkelte former for seksualitet kan være ekkelt og avskyelig. Det er viktig at en bevisst på sine egne preferanser og aversjoner, slik at disse ikke får prege samtalen med pasienten.

Framfor alt er det viktig å møte pasienten på en åpen og støttende måte, uavhengig av egne verdier. For mange pasienter er det umulig å snakke om seksualitet hvis de ikke blir møtt på denne måten. Åpenhet og støtte er særdeles viktig om behandleren for eksempel ønsker at pasienten skal endre risikoatferd, selvdestruktiv adferd, seksuell atferd eller overgrepsatferd.

For eksempel preger heteronormative holdninger både samfunnet og enkeltindivider. Dette er bevisste og ubevisste holdninger som kan oppstå når en framhever at ett kjærlighetsmønster (heteroseksualitet) har en naturlig og permanent overlegenhet fremfor andre, og i tillegg akseptere dennes rett til å dominere.

Et annet eksempel er homofobi som kan være skjult og ubevisst, men som kommer til uttrykk i måten en forholder seg til pasienten på. Dette kan være alle former for nedlatende opptreden, diskriminering og skinnhellighet rettet mot homofile og kan uttrykkes både verbalt og nonverbalt.

Grunnleggende spørsmål er: Hvordan møter jeg andre menneskers seksualitet, og ikke minst de som har en annen seksuell orientering enn meg? Hva er det greit for meg å snakke om? Hva er vanskelig for meg? Er det ting jeg tar for gitt? Er det noe jeg plasserer som «normalt» og «unormalt»? Hvordan uttrykker jeg meg? Hvilke ord bruker jeg? Hvilket kroppsspråk har jeg? Har jeg en profesjonell holdning til temaet? Samtaler med kollegaer, gjensidig veiledning og evaluering, samt å dele eksempler fra egen praksis, er nyttig for denne prosessen.

VIKTIGE SAMTALEEMNER

Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hva og hvor mye behandler trenger å vite. Behandler må ha respekt for pasientens grenser og ikke spørre mer enn det som er nødvendig. Spørsmålene som stilles må være direkte og tydelig i forhold til seksuelle emner, fordi det vil gjøre det lettere for pasienten å fortelle åpent om sin problemstilling.

Under følger en oversikt over viktige emner som kan være nyttige å spørre om i et rådgivningsforløp.

Aktuelt problem

Behandleren er ofte avhengig av detaljer og konkrete beskrivelser for å forstå hva problemet egentlig handler om. For mange pasienter er det vanskelig å være konkret når de skal snakke om seksualitet og seksuelle problemer. Ofte bruker også pasienten feilaktige begreper eller et omtrentlig språk, noe som tvinger behandleren til å fortolke det som kommer fram i samtalen.

Forsøk å få pasienten til å beskrive problemstillingen så konkret som mulig: Hvordan vil du beskrive det? Når opplever du dette? Hvor lenge har du hatt det slik? Har du alltid hatt det slik? Hva tror du selv dette kan komme av? Kan du beskrive noe som gjør det verre eller bedre? Hvem er det en problemstilling for?

Det er viktig at behandleren oppsummerer den informasjon som har kommet fram, og sjekker med pasienten at en har forstått hva pasienten egentlig trenger hjelp til.

Mål

Det er dessuten nyttig å sette et mål for behandlingen i samarbeid med pasienten. Dette bør komme så tidlig som mulig i rådgivningsforløpet. Målene kan være både kortsiktige og langsiktige.

Partner

De fleste seksuelle problemer er relasjonelle. Seksuell problematikk kommer vanligvis klarest til utrykk i et parforhold. Derfor er det ofte nyttig å trekke partneren inn i behandlingen. En kan tilby parkonsultasjoner, men også vurdere enkeltsamtaler med partner. Flere studier viser at parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsing, supplert med seksualterapi, har en dokumentert positiv effekt.

Det er mange fordeler med å ha partneren til stede under konsultasjonen:

  • Partneren kan bidra til å løse problemet.
  • Problemer som ligger i samspillet kan identifiseres og tas tak i.
  •  Partneren får en bedre forståelse for pasientens problem, og problemet skaper dermed mindre konflikter og friksjoner.
  • Gjennom samtale med en tredjeperson vil paret få nye perspektiver, noe som øker parets evne til å kommunisere rundt samliv og seksualitet. Ofte vil dette være tilstrekkelig for å løse problemet, og kan forebygge eventuelle fremtidige seksuelle problemer.

Viktige seksuelle emner

I en samtale om seksualitet bør behandler ta opp tidligere seksuell erfaring, seksualvaner, onanivaner og eventuell bruk av sexleketøy. Andre temaer kan være seksuell identitet (hvilke(t) kjønn han eller hun tenner på), kjønnsidentitet og tenningsmønstre. Dette innebærer å åpne opp for både positive og negative seksuelle erfaringer. Negative erfaringer kan for eksempel inkludere seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. Et annet eksempel er homofile menn eller lesbiske kvinner som debuterer seksuelt med en av motsatt kjønn, noe som kan føre til skam og en følelse av å ha bedratt omgivelsene.

Andre emner

Dette er eksempler på temaer som behandler bør overveie å bringe inn i en rådgivningssamtale:

  •  Familieforhold og sosiale forhold
  •  Samlivsstatus
  •  Partner(e)
  •  Samlivsregler og avtaler med partner(e)
  •  Tidligere sykdommer og skader som kan påvirke nåtiden
  •  Kjønnslemlestelse
  •  Reproduksjonsanamnese
  •  Prevensjonsbruk og –erfaring
  •  Menstruasjonsforhold
  •  Bruk av rusmidler
  •  Medikamentbruk (også illegale, for eksempel Viagra kjøpt over Internett eller i utlandet).

Undersøkelse

En del seksuelle problemer kan gi mistanke om en bakenforliggende medisinsk tilstand, mens problemet andre ganger åpenbart er av medisinsk karakter. Derfor er det noen ganger påkrevet at en gjør kliniske undersøkelser eller utredning med laboratorieprøver. For eksempel kan det være aktuelt å ta blodprøver for hormonanalyser ved mistanke om hormonforstyrrelser (se side 192).

Ved smertetilstander er det viktig å utføre en underlivsundersøkelse, inkludert prøver for mulige soi eller andre forstyrrelser i normalfloraen hos kvinner, som vaginitt eller vaginose (se kapittel 3, side 159). Er problemstillingen av typen «Er kjønnsleppene mine normale?», «Er penis normal?», kan en legeundersøkelse avklare dette.

Samarbeidspartnere

Noen ganger kan det være nødvendig å henvise til spesialist eller til en annen instans. Aktuelle samarbeidspartnere og henvisningsinstanser er i hovedsak sexologisk rådgiver, spesialist i klinisk sexologi, fastlege, gynekolog, urolog, hudlege eller dermatovenerolog, infeksjonsmedisiner, familierådgivningskontor, psykolog, fysioterapeut (med kompetanse innen sexologi, for eksempel Mensendieck-fysioterapeut), Vulvaklinikken (Ullevål sykehus, Oslo), skolehelsetjeneste og spesielle tiltak for ungdom, som for eksempel Helsestasjon for lesbisk og homofil ungdom og Pro Sentret.

Sexologisk rådgivning

Noen ganger kan det være vanskelig å vite når en skal henvise til lege for å utelukke somatiske årsaker til det sexologiske problemet. I den forbindelse har Sex og samfunn utviklet egne prosedyrer for håndtering av seksuell dysfunksjon for lege og for sexologisk rådgiver.

Seksuell dysfunksjon innebærer ulike problemer i forbindelse med seksuell aktivitet for kvinner og menn. Eksempler på slike problemstillinger kan være ereksjonsproblemer, ejakulasjonsproblemer, orgasmeproblemer, dyspareuni, vaginisme, smerter, tørrhet og lite lyst.

For at seksuell stimulering skal gi opphisselse, ereksjon og orgasme må følgende systemer i kroppen fungere:

  •  Nervesystemet, fra hjerne, via ryggmarg og videre i nervebanene, helt ut til de små nervene i  penis og vulva/klitoris
  •  Arterier i penis og vulva/klitoris, som har evnen til avslapping av arterieveggen
  •  Fungerende mekanisme for å stenge av venene i penis og klitoris
  •  Testosteron over et visst nivå og balanse i kjønnshormoner for øvrig

Dersom det er noe galt i et eller flere av systemene nevnt over, kan dette føre til seksuell dysfunksjon av kroppslig eller somatisk art. Samtidig vil mange også oppleve seksuell dysfunksjon av relasjonell eller personlig årsak. Fysiske forhold ved kropp og underliv kan også gi vansker med seksuell utfoldelse eller komplekser. Eksempler på dette er trang forhud, krummerik, trang skjedekrans og kjønnslemlestelse/omskjæring.

Årsaker til seksuell dysfunksjon av kroppslig eller somatisk art, kan være:

  • Diabetes
  • Prostata-lidelser
  • PCOS
  • Endometriose
  • Virkninger av medikamenter, alkohol, narkotiske midler og doping
  • Overvekt eller undervekt
  • Fysisk funksjonshemming
  • Hormonforstyrrelser, for eksempel hyperprolaktinemi, hypogonadisme (for lav produksjon av testosteron), hypotyreose, post partum, menstruasjonssyklus.
  • Seksuelt overførbare infeksjoner (soi)
  • Epilepsi
  • Kreft
  • Hemokromatose
  • Hjerte-/karsykdom
  • Astma/KOLS
  • Nyresvikt
  • MS

Seksuell dysfunksjon av relasjonell eller personlig årsak kan være:

  •  Psykiske lidelser
  •  Prestasjonsangst eller prestasjonsproblemer
  •  Aspekter knyttet til seksuell legning og seksuell identitet
  •  Aspekter knyttet til kjønnsidentitet
  •  Tabu og seksuelle perversiteter
  •  Overgrepsproblematikk
  •  Grensesetting
  •  Stress og slitenhet
  •  Aversjon eller liten interesse for sex
  •  Traumer: alvorlige hendelser i eget liv eller hos familie og venner
  •  Samspillsproblematikk
  •  Kommunikasjonsvansker
  •  Presentasjonsproblem: Herpes, hiv-positiv, kjønnsbekreftende kirurgi

PROSEDYRER FOR LEGE

Pasienter med som henvender seg med, eller som presenterer en problemstilling om seksuell dysfunksjon, henvises til og settes opp til en time hos sexologisk rådgiver.

Ved de to første konsultasjonene hos sexologisk rådgiver gjøres det en kartlegging av problemstillingen(e) og en grundig seksualanamnese.

Finner en ved gjennomgang av seksualanamnese følgende problemstillinger, må disse utredes/avklares med lege på klinikken:

  •  Ereksjonssvikt – med unntak når pasienten har morgenereksjon eller har ereksjon, utløsning  og/eller orgasme alene
  •  Ejakulasjonsproblemer, manglende ejakulasjon
  •  Smerter knyttet til stimulering av klitoris og/ eller skjede
  •  Manglende/nedsatt lyst
  •  Trang forhud
  •  Krummerik
  •  Trang skjedekrans
  •  Kjønnslemlestelse
  •  Følelse av at kjønnet ikke ser ut som det skal

Lege gjør en somatisk undersøkelse av pasienten basert på anamnese og problemstilling. I tillegg tas det prøver, ved behov:

  •  Urinprøver og penselprøver sendes som vanlig til mikrobiologisk lab.
  •  Blodprøver: Klinisk kjemiske prøver tas her på klinikken etter legetimen og sendes til  laboratoriet.
  •  Hormonprøver må tas før klokken 10.00 på sykehus. Pasienten får med seg skjema til  hormonlaboratorium og må møte personlig på aktuell avdeling på sykehus. Det er en fordel om  pasienten tar prøvene innen en uke. Vi rekker i så fall å gjennomgå prøvesvarene før neste time  hos sexolog.

Alle prøvesvar som tas med tanke på seksuell dysfunksjon gjennomgås av medisinskfaglig ansvarlig lege. Det gis tilbakemelding til oppfølgende sexolog. Dersom det avdekkes somatisk årsak som trenger videre medisinsk oppfølging, tar legen oppfølgingen av pasienten, eventuelt henviser til fastlege eller spesialisthelsetjenesten for videre oppfølging. Sexolog følger pasienten videre i forhold til sexologiske problemstillinger.

Oppfølging av lege

Om det vurderes som nødvendig med somatisk utredning, skal det settes opp en dobbelttime, slik at en har god tid på legeundersøkelsen. Legen skal forklare pasienten om hvilke undersøkelser som er nødvendig og hvorfor, for å skape trygghet hos pasienten.

Merk deg først om du finner karakteristika ved utseendet. Tegn til akromegali? (forstørrede hender, føtter, kjeveregion, nese, ører, tunge)

Undersøkelse av mann

  • Inspisere overkropp, undersøke genitalia.
  •  Gynekomasti kan for eksempel være tegn på prolaktinproduserende tumorer.
  •  Penis: størrelse, fimose, eventuelt harde partier eller tumorer?
  •  Utflod?
  •  Testes: størrelse og konsistens, tumorer? (Lite utviklet penis, små testikler og gynekomasti kan for eksempel representere Klinefelters)
  •  Rektaleksplorasjon med vurdering av sfinktertonus og prostata (størrelse, konsistens, avgrensning og velbevart midtfure).

Undersøkelse av kvinne

  • Se etter ansiktsbehåring.
  •  Vurdere brystutvikling.
  •  Gynekologisk undersøkelse, inkludert rektaleksplorasjon med vurdering av sfinktertonus.
  •  Bimanuell palpasjon kan også være aktuelt.
  •  Mikroskopering for å avdekke eventuelt soppvaginitt eller bakteriell vaginose.
  •  Cervixcytologi bør tas, særlig ved lettblødende portio eller ved anomalier i portios overflate.
  •  Ta blodtrykk og sjekke perifer puls (høyt BT kan være uttrykk for arteriosklerose, lavt BT kan være uttrykk for hormonsvikt).

Naturlige funksjoner (alle kjønn)

Allmenntilstand: Nedsatt energi, vitalitet eller om pasienten føler seg frisk. Er pasienten depressiv? Dette kan alle være tegn på hypogonadisme.

Appetitt: God eller dårlig. Hvis dårlig: hvorfor? Vektendring den senere tid. Vekt, høyde og BMI (fedme er en viktig risikofaktor for nedsatt libdo, anorexi kan gi hormonforstyrrelser.)

Søvn: God eller dårlig. Hvis dårlig: hvorfor? Dette kan ofte skyldes smerter, tankespinn eller subklinisk depresjon. Det er derfor viktig å kartlegge antall timer per natt og hyppighet av å våkne. Vannlatning og avføring: Smerter ved vannlatning? (kan skyldes uretritt eller cystitt). Smerter ved avføring? (kan skyldes hard avføring, rectocele, IBD eller endometriose)

Soi-prøver: Alle bør testes for klamydia. Vurder også om det er indikasjon for å teste for andre soi, som for eksempel hiv, syfilis, gonoré.

Andre aktuelle prøver: Urinstix (bør tas ved mistanke om nyresykdom eller cystitt)

Blodprøver (serologi til klinisk kjemisk laboratorium):

  •  Hb (vil ofte være lavt ved for eksempel hypogonadisme)
  •  SR og CRP (ved mistanke om betennelser, infeksjon eller krefttilstander)
  •  Blodsukker, helst fastende, men også tilfeldig, gir informasjon (forhøyet ved diabetes)
  •  Kolesterol, triglyserider og apolipoprotein (forhøyede verdier kan være uttrykk for arteriosklerose)
  •  Kreatinin og elektrolytter (ved mistanke om nyresykdom)
  •  ASAT (ved mistanke om leversykdom)
  •  Gamma-GT eller CDT (ved mistanke om høyt alkoholforbruk)
  •  Ferritin
  •  Prostataspesifikt antigen – etter rektaleksplorasjon og funn av knudret prostata

Hormonprøver (blodprøver som tas klokken 8 om morgenen på sykehuset) er påkrevet ved nedsatt libido, tørrhet, ereksjons-, ejakulasjons- eller orgasmeproblemer. Bør også testes ved objektive tegn til androgenmangel hos menn (for eksempel gynekomasti, testisatrofi og abnorm kjønnsbehåring). En tester da for:

  •  Testosteron, SHBG, FSH, LH og prolaktin
  •  TSH og FT4 (ved mistanke om tyreoideaforstyrrelser)
  •  Eventuelt også ACTH, kortisol og kjønnshormon (ved mistanke om andre hypofysesykdommer)

PROSEDYRER FOR SEXOLOGISK RÅDGIVER

Pasienter med som henvender seg med eller som presenterer en problemstilling i forhold til seksuell dysfunksjon, henvises til og settes opp til en time hos sexologisk rådgiver.

Ved de to første konsultasjonene hos sexologisk rådgiver gjøres det en kartlegging av problemstillingen(e) og en grundig seksualanamnese. Finner en ved gjennomgang ingen grunn til utredning av medisinsk/somatisk art, fortsetter oppfølgingen hos sexologisk rådgiver uten at lege blir koblet inn.

Første time hos sexolog

For mange er det vanskelig å vite hva en sexologisk rådgiver kan tilby og hva som skjer i behandlingen. Den første timen er det derfor viktig å forsikre seg om at pasienten forstår hva sexologisk rådgivning er, og at pasienten kjenner seg motivert til behandling.

Etabler en kontrakt med pasienten. Hvor ofte skal pasienten komme? Hva gjør pasienten om hun/ han ikke vil komme til time eller slutte? Hva gjør sexologisk rådgiver om pasienten ikke møter til time? Det er viktig at pasienten opplever at hun/ han bestemmer dette selv uansett hva hun/han bestemmer seg for.

En kontrakt bør også inneholde behandlingsplan.

Andre time hos sexolog

Ved andre konsultasjon hos sexologisk rådgiver er det viktig å gjøre et grundig anamneseopptak for best mulig å kartlegge den aktuelle seksuelle dysfunksjonen, og om den har en kroppslig eller somatisk årsak, følelsesmessig eller psykologisk årsak eller sammensatt årsak. La pasienten beskrive plagene med egne ord, og still oppfølgingsspørsmål. Vis forståelse og forsikre pasienten om at seksuelle problemer er vanlige, uten å bagatellisere.

Prøv spesielt å få fram varigheten av problemene, i hvilke situasjoner de oppstår (mange opplever seksuell dysfunksjon i seksuelle relasjoner med andre, mens de ikke opplever problemer ved masturbasjon), og når de først oppsto.

Relevante spørsmål kan være:

  •  Har vedkommende vært utsatt for seksuelt misbruk?
  •  Har vedkommende en klar seksuell identitet?
  •  Har vedkommende en klar kjønnsidentitet?
  •  Hva slags typer seksuelle erfaringer har pasienten – gode eller dårlige?

Sosiale forhold
Familieforhold, oppvekst, samlivsforhold, seksuell praksis, jobb/skole, eventuelt sosiale problemer. Kartlegg nåværende livssituasjon, med særlig vekt på forhold til partner og nære personer. Har de vært konflikter eller viktige hendelser nylig i livet? Er vedkommende utsatt for mye stress?

Tidligere sykdommer
Vurder den seksuelle, medisinske og sosiale sykehistorien. Egentlig kan enhver sykdom påvirke seksuell lyst og funksjon. Skader eller operasjoner (mulighet for skade på ryggmargen?). Tidligere seksuelt overførbare infeksjoner, sopp eller bakteriell vaginose? Oppsto problemene i forbindelse med sykdom? For eksempel opplever 1 av 10 kvinner langvarige smerter og vaginisme etter en genital herpesinfeksjon.

Faste medikamenter
Medikamenter, også p-piller. Hvilket medikament, indikasjon og hvor lenge de har brukt det. Mange medikamenter kan påvirke seksuell funksjon. De viktigste av disse er hormonelle prevensjonsmidler (kan gi nedsatt libido og nedstemthet), antidepressiva og antipsykotika (særlig gruppen SSRI kan gi nedsatt libido, ereksjonssvikt og anorgasmi, det vil si får ereksjon, men ikke orgasme), angstdempende medisiner og sovetabletter (særlig gruppen benzodiazepiner kan gi nedsatt libido og ereksjonssvikt) og kvalmestillende medikamenter (særlig metoklopramid kan gi nedsatt libido).

Stimulanser
Røyking, alkohol, narkotiske stoffer og doping (anabole steroider kan svekke potens og libido).

Menstruasjon
Regelmessige eller uregelmessige? Varighet av syklus og antall blødningsdager. Sparsomme eller kraftige blødninger, eventuelt mellomblødninger.

Ereksjon
Manglende ereksjon skal opptre i minst ¼ del av situasjoner der ereksjon er ønskelig, for at det skal defineres som et klinisk problem. Opplever pasienten nattlig ereksjon eller ereksjon ved onani alene eller ved hjelp av porno? Menn med ereksjonssvikt som kan oppleve spontane ereksjoner under søvn, har ikke ereksjonssvikt forårsaket av nevrologisk eller vaskulær sykdom.

Har han hatt ereksjon tidligere? Hos menn som brått får ereksjonssvikt er forklaringen oftest psykisk betinget – unntaket er etter radikal prostatektomi.

Ejakulasjon
Har pasienten prematur ejakulasjon eller forsinket ejakulasjon? Manglende evne til å ejakulere? Anejakulasjon kan også skyldes retrograd ejakulasjon, for eksempel etter kirurgi i bekkenet.

Smerter ved samleie – vulvodyni
Dype smerter (dyspareuni) eller smerter i skjede og ytre genitalia (vaginisme)? Følger smertene menssyklus? Dette kan være tegn på endometriose eller ledd i PMS. Kommer smertene bare ved samleie/ seksuell aktivitet, eller er det kroniske underlivssmerter utenom – vurdere vestibulitt. Kroniske underlivssmerter er definert som underlivssmerter med varighet i minst 6 mnd.