1 Lystproblematikk

Manglende eller nedsatt seksuell lyst er en vanlig problemstilling. Mange unge og voksne har en idé om at det er noe alvorlig galt med dem når lysten aldri kommer eller sakte svinner hen. Kåthet og lyst har blitt en del av det «generasjon prestasjon» skal mestre, og man kan få inntrykk av at vi helst være kåte og klare for sex til enhver tid. Det er ikke uvanlig at man i kortere eller lengre perioder av livet kan oppleve redusert eller manglende sexlyst.

Seksuell lyst deles inn i spontan og reseptiv lyst. Spontan lyst oppstår raskt og av seg selv, eller av at man tenker på eller ser noe man synes er opphissende. Reseptiv lyst kjennetegnes av at man trenger mer tid, for eksempel et lengre forspill, før man har lyst og er klar for sex. De som har en reseptiv lyst, vil sjelden tenke på eller ta initiativ til sex, men kan ha deilig og tilfredsstillende sex når de blir stimulert slik de liker.

Tradisjonelt har man tenkt at flertallet av menn har spontan lyst, mens flertallet av kvinner har reseptiv lyst. Dette stemmer ikke alltid, og vi ser også at lysten kan endre seg avhengig av blant annet tid, sted, stemning og partner hos de aller fleste av oss.

Denne forståelsen av lyst bør man ha i bakhodet når man møter pasienter med nedsatt lyst. For mange pasienter kan det også være fint å høre at det ikke er så uvanlig å ha mangel på lyst, at lyst kan anta flere former, eller kanskje være et overskuddsfenomen, og at dette er noe mange opplever i kortere eller lengre perioder av livet.

Om lysten er helt fraværende, kan det ha flere forklaringer:

Psykologiske faktorer som stress, uro, angst, depresjon og tristhet
Fysiologiske faktorer som hormonelle endringer, bivirkninger av medikamenter og medisinsk behandling eller annen bakenforliggende sykdom
Relasjonelle faktorer som kjedsomhet og mistrivsel i parforholdet, eller alvorligere, som vold eller overgrep i nære relasjoner

Særlig hos menn vil høyt prolaktin og/eller lavt testosteron gi nedsatt lystfølelse, og er noe som enkelt kan måles ved en blodprøve. Mange medikamenter kan gi nedsatt lyst som bivirkning, for eksempel antidepressiver, hjertemedisiner og hormonell prevensjon. Det siste er en svært hyppig årsak til lystproblematikk hos kvinner, og kan enkelt kartlegges ved å seponere prevensjonen en kort periode.

Andre ganger kan relasjonelle problemer føre til manglende lyst. Mange glemmer å sette av tid til hverandre og tid til å være intime sammen. Kanskje oppsøker de heller arenaer der de kan dyrke egne hobbyer, og hvor de møter mennesker de deler interesser med. Noen ganger kan manglende lyst på partner være det første tegnet på at forholdet ikke er så bra.

HELSEPERSONELLETS ROLLE

Ta pasienten på alvor og kartlegg hva som ligger bak tapet av lyst. Mange føler seg sårbar når de skal ta opp lystproblematikk. Hvor lenge har det vart, og når startet det? Har pasienten lyst til å ha lyst? Er det egentlig uproblematisk for vedkommende, men mest plagsomt for partner? Hva tror pasienten selv det kommer av?

Det vil vanligvis være nødvendig å ta en fullstendig medisinsk og sexologisk anamnese for å få en forståelse av om det skyldes psykologiske, fysiologiske, relasjonelle faktorer eller en kombinasjon av disse. Snakk med pasienten. Har det skjedd noen store endringer i livet? Har pasienten startet med, sluttet med eller endret dose på medikamenter? Hvordan har vedkommende det med seg selv og kroppen sin? Hvordan er forholdet til en eventuell partner? Hvilke forventninger har pasienten til seg selv og til eventuell partner? Gi pasienten en enkel forklaring på hva lyst er, og at det for mange er et overskuddsfenomen. Kanskje må det endringer til i livet for at lysten kan vekkes?

Ved behov for henvisning kan man henvise til psykolog, parterapeut, sexolog eller fastlege, avhengig av hva som oppleves som hovedproblemet.