1 I gruppe / klasserom
GRUNNLEGGENDE OM SEKSUALITETSUNDERVISNING
Denne teksten baserer seg på våre erfaringer med seksualitetsundervisning i Osloskolen gjennom snart 30 år. Alle ansatte som har utført undervisningen, er helsepersonell, men med ujevne mellomrom har fagpersoner med pedagogisk utdannelse evaluert undervisningen og forbedret den.
Det er stor variasjon når det gjelder hvor godt forberedt elevene er. I noen klasser er vi de første som snakker om seksualitet, i andre har klassene arbeidet med temaet over tid og reflekterer godt over ulike temaer og problemstillinger.
Lærer er alltid til stede når vi underviser, og helsesykepleier er invitert, men kan ikke alltid være til stede.
Vi vet altså litt om hvordan seksualitetsundervisningen i Osloskolen er. Det som derimot er vanskeligere, er å få oversikt over hvordan seksualitetsundervisningen ellers er i skolen. Sex og samfunn gjennomførte i 2016 en kartlegging blant lærere i grunnskolen. I overkant av 1100 lærere svarte på en undersøkelse gjennomført av TNS Kantar. I 2021 gjentok vi samme undersøkelsen og det de sa i begge undersøkelsene, viser at norsk skole har noen utfordringer knyttet til seksualitetsundervisningen
 lÆRERE OM SEKSUALITETSUNDERVISNINGEN |
|---|
|
I 2017 gjennomførte Sex og samfunn en tilsvarende undersøkelse blant elever i grunn- og videregående skole. I overkant av 2400 elever svarte på en undersøkelse gjennomført av TNS Kantar. Denne undersøkelsen ble også gjentatt i 2021 og det de svarte, kommuniserer med det lærerne svarte.
ELEVENE OM SEKSUALITETSUNDERVISNINGEN |
|---|
|
LÆREMÅL – LÆREPLANER
Foreningen Sex og Politikk har siden 2013 gjennomført en årlig kampanje for å gi elever i grunnskolen bedre seksualitetsundervisning. Kampanjen kalles Uke6 og skjer i uke 6 hvert år. Under følger kompetansemål Sex og Politikk mener er relevante til undervisning om seksualitet.
2. trinn:
Norsk
- samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre
Samfunnsfag
- samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar
- beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket
- presentere og gi døme på rettar barn har i Noreg og verda, og kva barn kan gjere ved brot på desse rettane
- samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling
- samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast
4. trinn:
Norsk
- reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner
Samfunnsfag
- samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar
- presentere menneskerettar og rettar barn har, og reflektere over kvifor desse rettane finst
- samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet
- samtale om reglar og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om kva det vil seie å bruke dømmekraft i digital samhandling
- samtale om grenser knytte til kropp, kva vald og seksuelle overgrep er, og kvar ein kan få hjelp dersom ein blir utsett for vald og seksuelle overgrep
Kroppsøving:
- Forstå kroppsleg ulikskap mellom seg sjølv og andre, og inkludere andre i ulike bevegelsesaktivitetar
Naturfag
- samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon
- samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse
KRLE
- beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
- identifisere og reflektere over etiske spørsmål
- sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
- samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr, og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen
7. trinn:
Norsk
- reflektere etisk over hvordan eleven framstiller seg selv og andre i digitale medier
- utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet
Samfunnsfag
- utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
- drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
- samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land
- reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
- reflektere over korleis ein sjølv og andre deltek i digital samhandling, og drøfte kva det vil seie å bruke dømmekraft sett i lys av reglar, normer og grenser
- beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag, og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
Musikk
- undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotypier
- reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet
Kunst og håndverk
- undersøke hvordan kjønnsroller vises i kulturelle uttrykk før og nå, og lage visuelle uttrykk som utfordrer stereotypier
Naturfag
- gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet
- gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen
KRLE
- utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer
- gjøre rede for ulike syn på barndom, familie og samliv i religioner og livssyn
10. trinn:
Samfunnsfag
- beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
- reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
- utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett
- reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar
- drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
- reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
- utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
- utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd
Kroppsøving
- reflektere over korleis ulike framstillingar av kropp i media og samfunnet påverkar bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og sjølvbilete
KRLE
- gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i kristendom og andre religioner og livssyn
- utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
- reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
- identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon
- identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom
Naturfag
- drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse
Samarbeidspartnere
Flere skoler har et godt samarbeid med skolehelsetjenesten og andre eksterne aktører som Skeiv Ungdom, Røde Kors Ungdom og Medisinernes seksualopplysning – MSO. Elever vil veldig gjerne ha undervisning av eksterne undervisere. De blir opplevd som mer kunnskapsrike og er ikke så tett og nær eleven som lærere kan være.
Grunnleggende tips til seksualitetsundervisningen
En god seksualitetsundervisning fordrer at den som skal gi den, har lyst til det, kjenner seg trygg, har tilstrekkelig kompetanse og opplever at skolen setter av nok tid.
Gjennom å ha undervist i Osloskolen siden 1992 har Sex og samfunn gjort oss noen erfaringer som vi bringer videre til nye undervisere. Hvert år er vi i kontakt med 6000 elever. Det er en fantastisk mulighet til både å få vite hva ungdom er opptatt av, men også til å så noen tanker til hver enkelt om hva de kan gjøre for å få til en forskjell for seg selv og de rundt en. Hvert år kommer en underviser til en klasse og underviser i 2,5 timer. Dette er en undervisning som kommer i tillegg til og ikke istedenfor. Noen skoler lar dette bli undervisningen elevene får, andre setter det i sammenheng med prosjekter på skolen, for eksempel sammen med Uke 6-materialet fra Sex og Politikk.
En god seksualitetsundervisning fordrer at den som skal gi den, har lyst til det, kjenner seg trygg, har tilstrekkelig kompetanse og opplever at skolen setter av nok tid.
Sex og samfunn har identifisert fire temaer som det er nyttig å reflektere over når man planlegger seksualitetsundervisning. De er ikke uttømmende, men vil gjøre det enklere i planleggingen.
- Hvor trygg er du på egen seksualitet?
- Hvilket forhold har du til egen kropp?
- Kan du bli støtt?
- Hva tolererer du?
Det kan være nyttig å tenke over disse spørsmålene og om det er noe i deg som kan gjøre det vanskelig å stå foran en klasse. Skal man snakke om hvor fint det er med ulike kropper, samtidig som man selv er svært misfornøyd med egen, kan det bli vanskelig å bli opplevd som troverdig.
Ulike målgrupper vil reagere forskjellig på måten du underviser på. Det som noen tar imot greit, kan andre reagere sterkt på. Reaksjonen som kan komme, kan være alt fra taushet til sterkt engasjement. Reaksjonene kan være ufiltrerte og svært direkte uten at det egentlig har noe med deg å gjøre, men mer med budskapet. Det er derfor viktig å tenke over hvordan man vil kunne reagere om man opplever kommentarer og spørsmål som kan oppleves krenkende, utfordrende eller vanskelig. Man skal ikke la seg bli overkjørt, men klare å ta imot det som klassen ønsker å vite eller kommentere (PLISSIT – J. Annon):
- Hvordan forberede meg?
- Klassemiljø/klassekultur
- Har jeg den kompetansen som trengs?
- Føler jeg meg trygg?
- Trenger jeg noe teknisk utstyr/ressurser?
- Dine behov for å formidle vs elevenes behov for å lære
- Svare på noe du ikke kan
Før man går inn i klassen med opplegget man har forberedt, er det fornuftig å snakke med lærere som kjenner klassen. Ulike klasser har ulike kulturer; i noen klasser har alle elever tillatelse til å si det de ønsker, andre klasser har tydelige ledere som bestemmer hva som skal bli sagt av hvem.
Det er også fint å sjekke ut om det du har tenkt å si, samsvarer med klassens eller skolens behov. En god undervisning blir enda bedre om elever, lærere og du føler at målet med undervisningen er nådd.
Det vil fra tid til annen komme spørsmål som man ikke vet svaret på. Ikke prøv å svare, men spør heller klassen om det er andre som vet svaret, eller tilby deg å sjekke det ut i en pause eller etterpå og avtal når og hvordan du skal få svart. Det vekker straks mer tillit enn om man later som om – det blir lett avslørt.
Hvordan formidler du utfordrende temaer?
Når man planlegger seksualitetsundervisning, er det lett å legge vekt på alt som kan skje om noe går galt; man kan bli smittet av en seksuelt overførbar infeksjon, man kan bli uplanlagt gravid eller utsatt for seksuelle overgrep. Det er lett å gå i en «vond» modus, slik at man glemmer å snakke om og formidle de gode og helsefremmende sidene av seksualiteten. Blir seksualitetsundervisningen kun en formaning om alt som kan gå galt, vil man heller ikke bli hørt på.
Kjenner man seg selv engasjert i et tema, vil det være lett for publikum å merke det. Noen ganger kan det passe fint, andre ganger passer det ikke. Et eksempel kan være om man snakker om abort. Det kan være like vanskelig om man har et tydelig standpunkt mot kvinners rett til å avgjøre om et svangerskap skal avsluttes, eller om man synes dette utvilsomt er kvinnens rett. Valg av stemme, kroppsspråk og hvilke ord man bruker, vil gjøre dette tydelig for den som hører på.
Språk
Språk er makt, og mye av det vi formidler, skjer uten ord, men med stemmen og kroppen. Det å uttrykke glede og begeistring over klitoris med ord, mens ansiktet og stemmen viser noe helt annet, gir ikke alltid den ønskede effekten.
Hvem publikum er, kan ofte være vanskelig å vite. Snakker man til en klasse i ungdomsskolen, må man ta for gitt at det kan være noen der som ikke har en heterofil seksuell identitet, eller noen som ikke finner seg til rette i kjønnskategoriene jente/gutt. Det fordrer at man må unngå å snakke i «vi og de»-formuleringer; «de» homofile er som alle andre, eller «det kan være at noen blir født i feil kropp, og det må vi respektere». Dette skaper avstand og gjør at dem du egentlig ønsker å hjelpe, ikke anser deg som en aktuell samtalepartner.
Det er også nyttig å finne ditt seksuelle språk; hva er det som ligger naturlig for deg å si? Hvordan omtaler du kjønnsorgan og seksuelle aktiviteter på en måte som du klarer å si uten å rødme, og som elevene også forstår? Drøft gjerne med kollegaer og finn fram til ord og begreper som du kjenner deg bekvem med.