Print

1 Undersøkelse av kvinners kjønnsorganer

De viktigste faktorene for at kvinner skal ha en positiv opplevelse av underlivsundersøkelsen er forhåndskunnskap om undersøkelsen, kontroll over hva som skjer underveis og følelse av reell makt til å avbryte undersøkelsen. I tillegg kommer orden og hygiene på kontoret. Legens kjønn og tilstedeværelse av ledsager ser ut til å spille mindre rolle.

Videre er det viktig at legen er rolig, gir pasienten tid og opptrer selvsikkert.

INDIKASJON

Nytte

Underlivsundersøkelsen kan oppleves ubehagelig for pasienten. En vel gjennomført undersøkelse kan imidlertid også bli en positiv opplevelse ved at kvinnen blir bedre kjent med sin egen kropp. Mange kvinner har uuttalt engstelse om at underlivet ikke ser normalt ut. Det er derfor beroligende og styrkende for selvtilliten for mange kvinner at legen etter undersøkelsen for eksempel sier: «Underlivet ditt ser helt normalt ut.»

Underlivsundersøkelse av kvinner er kanskje den prosedyren som oftest utføres unødvendig i helsevesenet. Før undersøkelsen kan følgende spørsmål stilles: Vil resultatet av undersøkelsen endre behandlingen av pasienten? Er det indikasjon for undersøkelsen? Etter første undersøkelse forteller hver tiende kvinne om store smerter og hver tredje kvinne om sterk sjenanse.

Omskjæring

«Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring.» IK-2723, 5-2000 gir detaljert beskrivelse av hvordan en går frem ved undersøkelsen av kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse (omskjæring). Du finner veilederen på www.helsetilsynet.no.

«Årlig sjekk»

Mange pasienter tror at årlig underlivsundersøkelse er nødvendig. Antakelig har de overdrevne forestillinger om nytten av undersøkelsen, med tanke på forebygging av sykdom. Det må forklares at undersøkelsen bare er nødvendig ved symptomer eller når det likevel skal tas cytologisk prøve eller andre prøver som nødvendiggjør underlivsundersøkelse. Det må gjøres klart for pasienten at det ikke er slik at hun etter underlivsundersøkelsen kan erklæres frisk og gis garantier om god helse frem til neste undersøkelse.

Screening

Screening er prøvetaking for en sykdom av personer som ikke har søkt lege for symptomer på den sykdommen og ikke er kjente smittekontakter. Formålet med screening er å bedre pasientens helse og i noen tilfeller å hindre videre smittespredning. Screeningundersøkelser er et tilbud til pasienten.

Underlivsundersøkelse er ikke aktuelt som screeningundersøkelse. Imidlertid kan undersøkelsen utføres når det tas en indisert cervixcytologisk prøve eller andre prøver det kan være behov for, ut i fra anamnesen.

Klinisk testing

Ved symptomer fra underlivet er vanligvis underlivsundersøkelse nødvendig. Aktuelle symptomer er utflod, smerte, svie, kløe, hudforandringer og blødningsforstyrrelser.

INFORMASJON

Før førstegangsundersøkelse kan det være lurt å vise et spekulum og prøvepinner, og forklare undersøkelsen. Denne informasjonen kan gjentas under den gynekologiske undersøkelsen.

Vær åpen og aksepterende dersom kvinnen ønsker å ha med seg ledsager under undersøkelsen, for eksempel venninne, kjæreste, mor, søster eller sykepleier. Forklar videre at hun kan avbryte undersøkelsen når som helst. Fortell underveis hva som foregår og gi gjerne pasienten mulighet til å følge med selv ved at hun får holde et håndspeil.

UTFØRELSE

Forberedelser

  •  Sørg for trygge og behagelig tempererte forhold, som skjermbrett og ikke kaldt rom.
  •  Gi informasjon (se over).
  •  Legg til rette for at pasienten kan kle av og på seg usjenert.
  •  La gjerne pasienten ha et dekke (håndkle) over underlivet mens hun ligger i stolen før undersøkelsen starter.

Det er dokumentert at undersøkelsen oppleves mindre smertefull jo mer kvinnen slapper av i underlivsmuskulaturen. Gi derfor kvinnen to gode råd mens hun ligger i stolen, før undersøkelsen starter:

  •  «Tenk på at du skal puste under hele undersø- kelsen. Hvis du holder pusten din, så spenner du også musklene i underlivet. Legg hendene på magen og pust dypt og jevnt, inn gjennom nesen, ned i hendene dine og ut gjennom munnen.»
  •  «Tenk også på at baken og ryggen skal ligge tungt mot underlaget, mens jeg undersøker.»

Repeter disse rådene dersom kvinnen spenner seg underveis.

Prosedyre

Ved gynekologisk undersøkelse er det viktig å tenke på hygiene. Tenk deg at du har en ren og en skitten hånd, og bruk bare den rene hånden til å berøre alt som ikke er engangsutstyr. Følgende punkter er eksempel på en framgangsmåte ved en gynekologisk undersøkelse:

1. Vask hendene
2. Legg frem og klargjør utstyret du skal bruke under undersøkelsen:

  •  Spekulum
  •  Tang og tupfere, eller tørkepinne
  •  Hansker

Og eventuelt:

  •  Objektglass
  •  Pinner til prøvetakning og prøveglass
  •  Prøvetakingsutstyr til cervixcytologi
  •  pH-strimmel
  •  Flasker med saltvann og lut
  •  Ekstra hansker

3. Løsne korkene på flasker og prøveglass som skal brukes
4. La pasienten legge seg til rette og still inn benholdere og lys
5. Ta på hansker
6. Inspiser vulva og ta eventuelt prøver
7. Utfør spekelundersøkelsen, inspiser vagina og cervix, og ta aktuelle prøver
8. Etter eventuell bimanuell palpasjon, ta av hanskene og vask/sprit hendene
9. Tilby pasienten papir til å tørke vekk overflødig eksplorasjonsgel
10. Tilby bind dersom hun har blødning
11. Rydd benken, kast og rydd vekk brukt utstyr, skru på korker
12. Trekk frem nytt beskyttelsespapir på stolen, kast det gamle og legg dobbelt lag under setet
13. Legg bort prøveglassene og foreta eventuell mikroskopering.
14. Vask hendene

Inspeksjon

Omfanget av undersøkelsen tilpasses problemstillingen. Se etter irregulariteter, og kommenter disse i journalen:

  •  Vulva: erytem, hevelser, sår, kondylomer, fissurer, puss, fluor
  •  Anus: sår, kondylomer, hemorroider, marisker, puss
  •  Uretra: puss, rubor
  •  Vagina: erytem, utflod (farge, mengde, lukt og konsistens), kondylomer og fissurer
  •  Portio: puss, blod, slim fra cervixåpningen, ektopi, erytroplakier, polypper, ovula Nabothi

Palpasjon

Hos unge kvinner er bimanuell palpasjon nødvendig bare ved kliniske problemstillinger som mistanke om bekkeninfeksjon, svangerskap, svulster eller før en spiralinnsetting. Gjør palpasjonen med to fingre i vagina. Rektovaginal eksplorasjon er ubehagelig og gir lite ekstra informasjon. Kjenn etter irregulariteter, og kommenter disse i journalen:

  •  Uterus: størrelse, leie, bevegelighet, konsistens, svulster, ømhet/smerte
  •  Adnexer: oppfyllinger, ømhet/smerte

Prøvetaking

Prøver fra cervix, vagina, uretra og eventuelle sår i vulva tas som indisert.

Dokumentasjon

Undersøkelsens omfang (inspeksjon alene eller med palpasjon), prøver som er tatt og funn som er gjort, noteres i journalen.