Print

1 Misoppfatninger om prevensjon

Det finnes mange misoppfatninger og gamle vedtatte sannheter hos pasienter, pårørende og helsepersonell, og vi har samlet noen av dem her i slutten av kapittelet om prevensjon.

P-PILLER OG KOMBINASJONSPREPARATER

«En bør ta en pause fra p-pillene etter noen år»
Det er ingen holdepunkter for at dette er nødvendig. Tvert imot kan det øke risikoen for svangerskap. I en studie av kvinner som hadde tenkt å ta en halvårlig pause, ble ¼ av dem uplanlagt gravide før pausen var over. Dessuten peker noen studier på at blodproppfaren er størst de første 6 månedene etter oppstart med p-piller. Ved å ta pause, og deretter starte på p-piller igjen, får kvinnen en ny periode med unødvendig forhøyet risiko for blodpropp.

«P-pillebruk gir vektøkning»
Studier har vist at brukere av kombinasjonspreparater i snitt legger på seg like mye som kvinner som ikke bruker hormonell prevensjon. Imidlertid er mange førstegangsbrukere av kombinasjonspreparater i en alder der kroppen stadig utvikles og vekten endres som en følge av denne utviklingen. I tillegg er mange i en alder der den fysiske aktiviteten blir mindre, for eksempel ved overgangen fra videregående skole med kroppsøving og håndballtrening 2 kvelder i uka til et stillesittende liv på universitetet.

«Kvinnen er ikke beskyttet mot graviditet i den pillefrie uken»
Kvinnen er sikker også i den pillefrie uka. Hun må imidlertid huske å starte med det nye brettet i tide. Hun kan også velge færre pillefrie uker, for eksempel bare etter hvert tredje brett, eller hun kan ta pillen kontinuerlig fram til hun får gjennombruddsblødninger for så å ta en pillefri uke.

«Jo lenger en bruker p-pillene, jo vanskeligere blir det å bli gravid senere»
Verken p-piller eller de andre hormonelle prevensjonsmetodene påvirker senere fruktbarhet negativt, kanskje tvert imot. De hormonelle prevensjons­metodene gjør slimet i cervix mer viskøst og dermed mindre gjennomtrengelig for sædceller, men også for mikrober. Dermed vil samtlige hormonelle prevensjonsmetoder til en viss grad beskytte mot oppadstigende infeksjoner som kan forårsake bekkeninfeksjon, med nedsatt fertilitet som en mulig komplikasjon.

Noen kvinner vil etter seponering av p-piller oppdage at de ikke kan få barn. Det er imidlertid ikke p-pillenes feil. Bruken har bare maskert den manglende fruktbarheten.

«Bivirkninger fra p-piller betyr at de er skadelig»
Det er ingenting som tyder på noen sammenheng mellom ufarlige bivirkninger og farlige bivirkninger. Dersom en kvinne legger på seg og blir i dårlig humør av p-pillene, betyr ikke dette at hun har spesielt økt risiko for eksempel for blodpropp.

«P-piller beskytter mot klamydia»
Nei, p-pillene beskytter ikke mot klamydia. Kvinnen er imidlertid delvis beskyttet mot bekkeninfeksjon (egglederbetennelse) som kan være en komplikasjon ved klamydiainfeksjon. Det er kun kondom som beskytter mot klamydia.

«P-piller gir økt risiko for soppinfeksjon»
Studier har ikke vist økt risiko for soppinfeksjon ved bruk av p-piller og kombinasjonspreparater. Seksuell aktivitet kan derimot øke risikoen for soppinfeksjon ved at slimhinnene i skjeden belastes. Kvinner som stadig har residiverende soppinfeksjon, kan imidlertid forsøke å seponere p-pillene en periode, men da bruke annen prevensjon.

«P-piller er unaturlige og forstyrrer hormonbalansen»
P-pillene tilfører kroppen kunstige hormoner som påvirker hjernens hormontermostat til å tro at kvinnen er gravid. Dermed stoppes modningen av nye egg. Kvinner som får mange barn og ammer opplever det samme som dagens p-pillebrukere. Både graviditet og amming har omtrent samme effekt på hormontermostaten som p-piller: eggløsningen hindres.

«Dersom en blir gravid mens en bruker p-piller, vil barnet få misdannelser»
En har ikke funnet økt forekomst av misdannelser eller andre uheldige helseeffekter hos barn som har vært utsatt for p-piller i tidlig fosterliv, sammenlignet med barn som ikke har hatt denne påvirkningen.

«Svetting og bading kan ødelegge effekten av p-plasteret»
P-plasteret tåler både vann og svetting uten å miste effekten mot graviditet. Det er altså ingen restriksjoner på svømming, bading, dusjing, trening eller badstue for kvinner som bruker p-plaster.

SPIRAL

«Spiral kan ikke brukes av nulligravida»
Tidligere har oppfatningen vært at kvinner som ikke har vært gravid, ikke bør få satt inn spiral. Spiral anbefales nå også til nulligravida.

«Spiral må ikke settes før svar på soi foreligger»
Prøvetakning for soi kan tas av legen ved innsetting av spiralen, og trenger ikke å være klart før innsetting. Viser prøvene at kvinnen har en soi, kalles hun inn og får adekvat behandling i ettertid, men trenger ikke fjerne spiralen. Studier har vist at kvinner med klamydiacervicitt som fikk satt inn spiral, ikke hadde økt risiko for å utvikle salpingitt, så lenge de fikk behandling i ettertid.

«Spiral øker risiko for PID»
Dette er riktig for de første ukene etter innsetting, fordi en cervicitt (for eksempel en klamydiainfeksjon) kan spre seg oppover til livmor og bekkenet. Etter de første ukene danner det seg en slimpropp i cervix, og denne beskytter faktisk mot oppadstigende infeksjoner. I størst grad gjelder dette for gestagenspiralen, men også i noen grad for kobberspiral.

«Spiral øker risikoen for ekstrauterin graviditet»
Gestagenspiralen beskytter både mot intra- og ekstrauterin graviditet. Kobberspiralen beskytter hovedsakelig mot intrauterin graviditet, men også til en viss grad mot ekstrauterin graviditet. Ekstrauterine graviditeter forekommer altså hos kvinner med kobberspiral, men sjeldnere enn hos kvinner som ikke bruker prevensjon.

«Spiral kan vandre fra livmoren rundt i kroppen»
Perforasjon kan skje i forbindelse med innsetting. En spiral som sitter riktig på plass, vandrer ikke gjennom livmorveggen.

«Hormonspiralen inneholder store mengder hormoner, den skal jo vare i 5 år»
Hormonspiral (gestagenspiral) settes inn i livmoren og inneholder små mengder av gestagenet levonorgestrel. Hormonet er innbakt i spiralen og påvirker miljøet lokalt i livmoren, mens det også skjer kontinuerlig opptak av hormonet i blodsirkulasjonen gjennom livmorslimhinnen. Hormonkonsentrasjonen i blodet er lav og tilsvarer omtrent samme mengde som om en tar en minipille en gang i uken for Mirena, eller en minipille en gang annenhver uke for minispiralen Jaydess.

P-SPRØYTE

«P-sprøyte skal ikke gis til unge kvinner fordi de da vil bli benskjøre når de blir eldre»
Bruk av p-sprøyte fører til lavt østrogennivå, noe som igjen fører til at kvinner får redusert bentetthet og benmineralisering under bruk. Samtidig får hun en kompensert og økt benmineralisering etter seponering av p-sprøyte, og vil «ta igjen» andre kvinner etter cirka 2 år.

Det har likevel vært bekymring for at bruk av p-sprøyte kan gi økt risiko for brudd og osteoporose i eldre alder, men dette har foreløpig ikke vært mulig å undersøke, rett og slett fordi ingen av p-sprøytebrukerne har rukket å bli gamle ennå.

Vi mener at en kun skal være tilbakeholden med å anbefale p-sprøyte til kvinner som har risikofaktorer for osteoporose senere i livet (osteporose i familien, røyking og stort alkoholforbruk, anoreksi, cøliaki).

P-STAV

«Kvinner bør bruke Cerazette i en periode før de starter med p-stav»
En del helsepersonell anbefaler kvinner å bruke en gestagen p-pille (Cerazette eller Desogestrel Orifarm) før kvinnen starter på p-stav. Rasjonalet har vært at en ønsker å se om kvinnen får problematiske blødninger med gestagen p-pille, og at en tenker seg at dette kan ha en prediktiv verdi for hvordan blødningene blir med en p-stav. Det finnes derimot ingen evidens for at kvinner som bruker gestagen p-pille får samme blødningsmønster dersom de bytter over til Nexplanon.

Mange av kvinnene som ønsker å starte med p-stav ønsker dessuten et langtidsvirkende preparat fordi de ikke ønsker eller klarer å huske å ta en pille daglig. Det vil da være lite hensiktsmessig å oppfordre disse kvinnene til å bruke piller i 3 måneder før de får starte med p-stav.

NØDPREVENSJON

«Kvinner som veier mer enn 80 kg vil ikke ha effekt av nødprevensjon»
På bakgrunn av 2 studier ble det i slutten av 2013 rapportert om at nødprevensjon med levonorgestrel (Norlevo) hadde nedsatt effekt hos kvinner som veier mer enn 75 kg og liten eller ingen effekt over 80 kg. Etter en gjennomgang av flere studier ble det vurdert at det likevel ikke er grunnlag for en slik konklusjon. Det er altså ingen vektgrense for bruk av nødprevensjon.

«Det er farlig å bruke nødprevensjon mer enn en gang per måned»
For nødprevensjon med levonorgestrel (Norlevo) er det ingen begrensninger på hvor ofte den kan brukes. Det er ikke vist at gjentatt bruk kan gi farlige eller alvorlige bivirkninger. Nødprevensjon med ulipristalacetat skal bare brukes en gang per syklus, ikke fordi det er skadelig, men først og fremst fordi en ikke kan garantere effekten.

«Det er alltid lurt å ta en angrepille for sikkerhets skyld, dersom en har glemt å ta en p-pille»
Ellaone er i dag den sikreste og mest solgte nødprevensjonen. Problemet med denne er at den blokkerer virkningen av hormonell prevensjon i minst 5 døgn etter inntak. Samtidig vil det å starte opp med p-piller etter Ellaone ødelegge for effekten av nødprevensjonen. Kombinasjonen av nødprevensjon og ­hormonell prevensjon gjør at kvinnen altså får økt sjanse for å bli gravid.