Print

1 Svangerskapsavbrudd innen 12 uker

En kvinne som begjærer svangerskapsavbrudd, skal gis standardisert informasjon og tilbys prevensjonsveiledning, etterkontroll og eventuelt senere samtale(r).

INFORMASJON

Informasjonen som skal gis til abortsøkende kvinner, kan grovt sett deles inn i tre punkter. Det første punktet, Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger, er obligatorisk etter Lov om svangerskapsavbrudd og skal gis av helsepersonell i primærhelsetjenesten eller lege på sykehus. Punkt 2 og 3 omhandler informasjon som kvinnen har rett på, men som hun selv kan bestemme om og når hun ønsker.

1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter lovens § 5) tilpasses individuelt etter kvinnens forhåndskunnskaper og behov. En bør kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at kvinnen kan forberedes best mulig.

Følgende er stort sett gjeldende praksis ved de fleste gynekologiske avdelinger: Kvinnen kan velge mellom to metoder; kirurgisk eller medisinsk abort. Medisinsk abort kan også tilbys som hjemmeabort opp til svangerskapsuke 9 (men dette kan variere ved ulike sykehus). Etter uke 9 må medisinsk abort foretas på gynekologisk avdeling (sengepost).

Informasjon om inngrepets art
Kvinnen vil få en forundersøkelse på sykehuset før aborten. Det vil da bli gjort en ultralydundersøkelse for å vurdere svangerskapets lengde. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom, mens ved de fleste sykehusene står legen for konsultasjonen, inklusive underlivsundersøkelse. De fleste sykehus tar rutinemessig en klamydiaprøve.

For å få tilbud om medisinsk abort kreves det mulighet til god kommunikasjon. Kvinnen må snakke godt norsk, engelsk eller et annet språk som både hun og legen forstår godt, eventuelt med tolk.

Det kan foreligge medisinske og psykososiale kontraindikasjoner mot medisinsk abort. Avgjørelsen om hvilken metode som tilbys kvinnen vil derfor ligge hos ansvarlig lege på sykehuset.

Medisinsk abort på sykehuset
Kvinnen møter på sykehus der hun får 1 tablett mifepriston (Mifegyn) per os, som tas på sykehuset. Denne vil i de fleste tilfeller stanse den videre utviklingen av svangerskapet og det er viktig at kvinnen vet at hun ikke kan endre mening etter at hun har tatt den første tabletten. Deretter møter hun til en ny avtale 1-3 døgn senere, og blir innlagt som dagpasient. Hun får 4 tabletter Cytotec, som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmor, og utløser aborten. Vanlig liggetid i avdelingen er 4-6 timer. Det er vanlig prosedyre at kvinnen tar en ny graviditetstest etter 4 uker. Prøven tas enten på sykehuset eller hos egen lege, og det varierer om graviditetstesten skjer ved blod- eller urinprøve.

Medisinsk abort hjemme
En del sykehus tilbyr i økende grad medisinsk hjemmeabort fram til 9. svangerskapsuke. Fremgangsmåten er den samme som ved medisinsk abort på sykehuset, men kvinnen får med Cytotec tablettene med hjem og setter dem i skjeden dagen etter hun har fått Mifepriston-tabletten på sykehuset. Hun får også med seg smertelindrende tabletter. Vanlig praksis er at dette tilbys til kvinner over 18 år hvor en uten kommunikasjonsproblemer får gitt god informasjon, og hvor det er mulighet for at en annen voksen kan være tilstede sammen med kvinnen mens aborten pågår.

Kirurgisk abort
Etter avtale møter kvinnen fastende om morgenen den dagen inngrepet skal foretas. Pasienten setter selv 2 tabletter Cytotec i skjeden på morgenen i forkant av inngrepet. På operasjonsstuen gis det en kort narkose, og inngrepet varer under 10 minutter. Cervix utvides og livmoren tømmes for svangerskapsprodukter ved hjelp av vakuumsug/kurette. De fleste blir skrevet ut etter 1-2 timer. Noen få pasienter må overnatte, som oftest på grunn av vedvarende virkning av narkosen eller blødninger.

Inngrepets medisinske virkninger
Den viktigste virkningen er at hun ikke lenger er gravid. I om lag 5 % av tilfellene er aborten ufullstendig som følge av for dårlig tømming av livmoren. Symptomene kan være økende blodtilblandet utflod, smerter og etter hvert økende blødning ledsaget av feber. I noen få tilfeller (3-5 per 1000 inngrep) oppstår bekkeninfeksjon (på grunn av endometritt og/eller salpingitt).

Rifter i cervix og perforasjon av uterus forekommer sjelden og påvirker ikke kvinnens mulighet til å få barn senere i livet. Disse gror oftest av seg selv, men i noen få tilfeller må det opereres.

Det er tilnærmet ingen risiko for at en kvinne vil risikere å bli steril etter et abortinngrep i Norge. Det er ikke økt risiko for komplikasjoner under framtidige fødsler hos kvinner som tidligere har hatt abort. Det er ikke rapportert dødsfall etter svangerskapsavbrudd i Norge etter 1970.

Det psykiske stresset er mindre etter inngrepet enn før inngrepet. Alvorlige følelsesmessige problemer er sjeldne. Sykdom som trenger psykiatrisk behandling forekommer svært sjelden etter svangerskapsavbrudd, og har som oftest sammenheng med tilstedeværelse av psykisk lidelse før graviditeten.

2. Opplysning om at kvinnen kan få informasjon og veiledning om samfunnets bistand

Legen skal opplyse kvinnen om at hun kan få «informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne» (§§ 2 og 5). Bare «dersom kvinnen ber om det», skal legen gi denne informasjonen og veiledningen. Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning.

3. Prevensjonsveiledning

En bør avklare kvinnens behov for prevensjon etter at svangerskapsavbruddet er gjennomført. Dersom hun ikke ønsker dette før inngrepet, skal hun, om ønskelig, på forhånd sikres slik veiledning etter inngrepet (§ 14a).

Ved kirurgisk abort vil all hormonell prevensjon gi effektiv beskyttelse fra første dag dersom hun starter samme dag eller dagen etter inngrepet. Spiral kan settes inn smertefritt under inngrepet, og med lav infeksjonsrisiko.

Kvinnen kan starte med alle typer hormonell prevensjon eller spiral umiddelbart etter en kirurgisk abort 

Ved medisinsk abort varierer rådene for hvor tidlig kvinnen kan starte opp med de ulike prevensjonsmetodene ved de forskjellige sykehusene. Årsaken er at det er gjort få studier på hva som er det ideelle tidspunktet for oppstart.

Ved Ullevål sykehus i Oslo praktiseres det umiddelbar oppstart av all type prevensjon, utenom spiral, etter en medisinsk abort. Kobber- og hormonspiral kan settes inn etter 4 uker hvis graviditetstest før innsetting er negativ.

En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom kvinner som fikk satt inn spiral 5-9 dager etter en medisinsk abort, og kvinner som ventet 3-4 uker for å få satt inn spiral.

Vårt råd er at kvinner som har gjennomgått en medisinsk abort kan starte med spiral en uke etter aborten, og at alle andre prevensjonsmetoder kan startes med en gang.

Vårt råd er at kvinner som har tatt en medisinsk abort kan starte med spiral etter én uke mens alle øvrige typer hormonell prevensjon kan startes med umiddelbart

ANAMNESE

Kvinnen behøver ikke forklare hvordan hun ble gravid eller hvorfor hun ber om svangerskapsavbrudd. Mange ønsker likevel å oppgi noen grunner (for eksempel skolegang og dårlig økonomi, for ung, ikke godt nok forhold til barnefar). En skal ikke argumentere mot disse grunnene eller starte en diskusjon, men for eksempel si: «Det forstår jeg». En skal lytte og akseptere hennes valg og begrunnelse. Er hun i tvil om hva hun ønsker, er det viktig å hjelpe henne til å sortere tanker og følelser. Se også under Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd i kapittel 2.3 Svangerskap.

UNDERSØKELSE

All nødvendig undersøkelse vil bli gjort på sykehuset, og det er derfor ikke nødvendig med noen undersøkelse i primærhelsetjenesten, før henvisning. Bruk heller tiden på prevensjonsveiledning.

Det eneste unntaket fra dette er at enkelte sykehus har som rutine at legen i primærhelsetjenesten, og ikke sykehuset selv, rekvirerer den anbefalte klamydiatesten før inngrepet.

OPPFØLGENDE KONSULTASJON

En skal tilby ny konsultasjon etter inngrepet hvis kvinnen ønsker dette. Hun kan få time med en gang eller bestille senere. Oppfølgingstime er imidlertid ikke noe kvinnen har krav på etter loven (i motsetning til punkt 1-3). Ved enkelte sykehus kan kvinnen få oppfølging etter aborten av sosionomtjenesten ved behov, eller hun kan benytte Amatheas oppfølgingstilbud.

Formålet er å la de som ønsker det, snakke om hvordan de har opplevd å være uplanlagt gravid. Den vanligste følelsen i denne fasen er lettelse over at det uplanlagte svangerskapet er over. Opplevelse av sorg kan også forekomme. En bør bekrefte for henne at følelsene er normale.

Noen er redd for at de kommer til å angre. Forklar at valget ble gjort ut i fra den situasjonen hun var i. Kvinnens følelser kan kompliseres av at partneren har forlatt eller sviktet henne. En kan benytte anledningen til å kartlegge behov for prevensjon og tilby prevensjonsveiledning, om dette ikke er gjort tidligere.

Det er helt unødvendig «å sjekke at alt er i orden», og underlivsundersøkelse er derfor ikke påkrevet. Forklar heller at inngrepet ikke fører til skader i underlivet.