Print

1 Svangerskapsavbrudd

9

ABORT

Telefonnummer for informasjon om abort og timebestilling i Oslo-området:

Ullevål sykehus:
22 11 98 31. Hverdager kl 9-11 og 12.30-14.

AHUS:
67 96 05 40. Hverdager kl. 9-11 og 12-14.30.

Bærum sykehus:
67 80 93 15. Hverdager kl. 8.15-15.30.

For pasientinformasjon om abort, eller for info om åpningstider og telefonnummer til hele resten av landet, les mer på Sex og samfunns temaside om abort.

Lovgivning

Gjeldende lover og forskrifter skal følges av alt helsepersonell som har kontakt med gravide kvinner. Viktige punkter i abortloven er:

  • Det er selvbestemt svangerskapsavbrudd innen utgangen av 12. svangerskapsuke (§ 2). Det er kvinnen selv som bestemmer om hun vil motta råd fra helsepersonell, partneren, foreldre eller andre.
  • Etter utgangen av 12. svangerskapsuke skal begjæring om abort behandles i nemd, men også her er det langt på vei kvinnen som bestemmer om hun vil avbryte svangerskapet (§§ 2 og 7).
  • Det er ingen tvungen informasjon eller rådgivning ut over «opplysning om inngrepets art og medisinske virkninger». Bare dersom kvinnen ber om det, skal vi gi informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne (§ 5).
  • Helsepersonell har ikke rett til å reservere seg mot å henvise en kvinne til svangerskapsavbrudd (§ 20).

Pris

Svangerskapsavbrudd er gratis (ingen egenandel) for norske statsborgere og kvinner som har asylsøkerstatus/lovlig opphold i Norge, det vil si de som har medlemskap i folketrygden og dermed rettigheter fra NAV. Turister og andre utenlandske statsborgere (også EU-borgere) i Norge må betale inngrepet selv. Til tross for dette er det lite trolig at en utenlandsk statsborger vil bli nektet et abortinngrep dersom hun ikke kan betale for seg.

Prisene kan variere fra sykehus til sykehus. Ved Ullevål Universitetssykehus (2014) er prisen for kirurgisk abort 6300 kroner. For medisinsk abort er prisen cirka 2500 kroner. For medisinsk hjemmeabort er prisen 1367 kroner. Hvis det kun gjøres en forundersøkelse uten å gjennomføre abort koster dette 1165 kroner. Om det er behov for tolk, kommer dette i tillegg.

Abortsøkende kvinner har også rett til å få dekket reiseutgiftene til sykehuset. Det vanlige er at hun legger ut for reisen selv og krever refusjon i etterkant fra Pasientreiser.

Henvisning

I Norge er det foreløpig bare gynekologiske avdelinger på sykehus som tilbyr aborter. Det har vært et prøveprosjekt der privatpraktiserende gynekologer i Bergen, Stavanger, Sandnes, Sandvika og Oslo har tilbudt medisinsk abort til kvinner over 18 år. Prøveprosjektet ble avsluttet i mars 2017, og det vil bli gjort en evaluering av om abort skal tilbys hos private også i framtiden.

Det er ingen henvisningsplikt for abort, og kvinnen kan selv ringe direkte til sykehuset for å bestille en time.

Kvinner under 16 år

De fleste unge kvinner som begjærer svangerskapsavbrudd, velger å informere foreldrene. Erfaring tilsier at dette som regel går greit. For noen kan det imidlertid være helt uaktuelt å informere foreldre eller verge på grunn av kultur, religion eller andre årsaker. Er kvinnen under 16 år, skal i utgangspunktet én av foreldrene (eller offisielt oppnevnt verge) samtykke til abortønsket og få den samme informasjonen som helsepersonell er pliktig til å gi, etter loven. Av og til møter en unge kvinner som ikke ønsker å informere foreldre (eller verge). Om hun er under 16 år, gjelder følgende bestemmelse i Lov om svangerskapsavbrudd, § 4 første ledd:

«Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal innehaver av foreldremyndigheten eller vergen gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det.»

Det er legen som foretar inngrepet eller abortnemda som skal avgjøre om det foreligger «særlige grunner». Helsepersonell i primærhelsetjenesten har altså ikke lov til å underrette de foresatte eller verge. Dersom legen ved sykehuset velger å gi de foresatte eller verge anledning til å uttale seg, skal de uttale seg til denne sykehuslegen.

Helsepersonell i primærhelsetjenesten har ikke lov til å underrette de foresatte eller verge til abortsøkende kvinner under 16 år. 

Dersom jenta ønsker det, kan det i en henvisning argumenteres for at de foresatte eller verge ikke bør informeres. Eksempler på særlige grunner er:

  • Jenta bor ikke i hjemmet, eller forsørger seg selv
  • Foreldrene har et annet livssyn enn henne
  • Det er et dårlig forhold mellom foreldrene og jenta
  • Jenta er psykisk moden og forstår hva et svangerskapsavbrudd innebærer

Dersom foreldre (eller verge) nekter henne å gjennomføre svangerskapsavbruddet, bringes automatisk fylkeslegen inn i saken. Fylkeslegen kan innvilge hennes begjæring mot foreldrenes (eller vergens) vilje. Omvendt kan selvfølgelig ikke foreldrene (eller verge) pålegge jenta å ta abort.

 

Svangerskapsavbrudd innen 12 uker

En kvinne som begjærer svangerskapsavbrudd, skal gis standardisert informasjon og tilbys prevensjonsveiledning, etterkontroll og eventuelt senere samtale(r).

INFORMASJON

Informasjonen som skal gis til abortsøkende kvinner, kan grovt sett deles inn i tre punkter. Det første punktet, Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger, er obligatorisk etter Lov om svangerskapsavbrudd og skal gis av helsepersonell i primærhelsetjenesten eller lege på sykehus. Punkt 2 og 3 omhandler informasjon som kvinnen har rett på, men som hun selv kan bestemme om og når hun ønsker.

1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter lovens § 5) tilpasses individuelt etter kvinnens forhåndskunnskaper og behov. En bør kjenne rutinene ved det lokale sykehuset slik at kvinnen kan forberedes best mulig.

Følgende er stort sett gjeldende praksis ved de fleste gynekologiske avdelinger: Kvinnen kan velge mellom to metoder; kirurgisk eller medisinsk abort. Medisinsk abort kan også tilbys som hjemmeabort opp til svangerskapsuke 9 (men dette kan variere ved ulike sykehus). Etter uke 9 må medisinsk abort foretas på gynekologisk avdeling (sengepost).

Informasjon om inngrepets art
Kvinnen vil få en forundersøkelse på sykehuset før aborten. Det vil da bli gjort en ultralydundersøkelse for å vurdere svangerskapets lengde. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom, mens ved de fleste sykehusene står legen for konsultasjonen, inklusive underlivsundersøkelse. De fleste sykehus tar rutinemessig en klamydiaprøve.

For å få tilbud om medisinsk abort kreves det mulighet til god kommunikasjon. Kvinnen må snakke godt norsk, engelsk eller et annet språk som både hun og legen forstår godt, eventuelt med tolk.

Det kan foreligge medisinske og psykososiale kontraindikasjoner mot medisinsk abort. Avgjørelsen om hvilken metode som tilbys kvinnen vil derfor ligge hos ansvarlig lege på sykehuset.

Medisinsk abort på sykehuset
Kvinnen møter på sykehus der hun får 1 tablett mifepriston (Mifegyn) per os, som tas på sykehuset. Denne vil i de fleste tilfeller stanse den videre utviklingen av svangerskapet og det er viktig at kvinnen vet at hun ikke kan endre mening etter at hun har tatt den første tabletten. Deretter møter hun til en ny avtale 1-3 døgn senere, og blir innlagt som dagpasient. Hun får 4 tabletter Cytotec, som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmor, og utløser aborten. Vanlig liggetid i avdelingen er 4-6 timer. Det er vanlig prosedyre at kvinnen tar en ny graviditetstest etter 4 uker. Prøven tas enten på sykehuset eller hos egen lege, og det varierer om graviditetstesten skjer ved blod- eller urinprøve.

Medisinsk abort hjemme
En del sykehus tilbyr i økende grad medisinsk hjemmeabort fram til 9. svangerskapsuke. Fremgangsmåten er den samme som ved medisinsk abort på sykehuset, men kvinnen får med Cytotec tablettene med hjem og setter dem i skjeden dagen etter hun har fått Mifepriston-tabletten på sykehuset. Hun får også med seg smertelindrende tabletter. Vanlig praksis er at dette tilbys til kvinner over 18 år hvor en uten kommunikasjonsproblemer får gitt god informasjon, og hvor det er mulighet for at en annen voksen kan være tilstede sammen med kvinnen mens aborten pågår.

Kirurgisk abort
Etter avtale møter kvinnen fastende om morgenen den dagen inngrepet skal foretas. Pasienten setter selv 2 tabletter Cytotec i skjeden på morgenen i forkant av inngrepet. På operasjonsstuen gis det en kort narkose, og inngrepet varer under 10 minutter. Cervix utvides og livmoren tømmes for svangerskapsprodukter ved hjelp av vakuumsug/kurette. De fleste blir skrevet ut etter 1-2 timer. Noen få pasienter må overnatte, som oftest på grunn av vedvarende virkning av narkosen eller blødninger.

Inngrepets medisinske virkninger
Den viktigste virkningen er at hun ikke lenger er gravid. I om lag 5 % av tilfellene er aborten ufullstendig som følge av for dårlig tømming av livmoren. Symptomene kan være økende blodtilblandet utflod, smerter og etter hvert økende blødning ledsaget av feber. I noen få tilfeller (3-5 per 1000 inngrep) oppstår bekkeninfeksjon (på grunn av endometritt og/eller salpingitt).

Rifter i cervix og perforasjon av uterus forekommer sjelden og påvirker ikke kvinnens mulighet til å få barn senere i livet. Disse gror oftest av seg selv, men i noen få tilfeller må det opereres.

Det er tilnærmet ingen risiko for at en kvinne vil risikere å bli steril etter et abortinngrep i Norge. Det er ikke økt risiko for komplikasjoner under framtidige fødsler hos kvinner som tidligere har hatt abort. Det er ikke rapportert dødsfall etter svangerskapsavbrudd i Norge etter 1970.

Det psykiske stresset er mindre etter inngrepet enn før inngrepet. Alvorlige følelsesmessige problemer er sjeldne. Sykdom som trenger psykiatrisk behandling forekommer svært sjelden etter svangerskapsavbrudd, og har som oftest sammenheng med tilstedeværelse av psykisk lidelse før graviditeten.

2. Opplysning om at kvinnen kan få informasjon og veiledning om samfunnets bistand

Legen skal opplyse kvinnen om at hun kan få «informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne» (§§ 2 og 5). Bare «dersom kvinnen ber om det», skal legen gi denne informasjonen og veiledningen. Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er helsepersonell i primærhelsetjenesten eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning.

3. Prevensjonsveiledning

En bør avklare kvinnens behov for prevensjon etter at svangerskapsavbruddet er gjennomført. Dersom hun ikke ønsker dette før inngrepet, skal hun, om ønskelig, på forhånd sikres slik veiledning etter inngrepet (§ 14a).

Ved kirurgisk abort vil all hormonell prevensjon gi effektiv beskyttelse fra første dag dersom hun starter samme dag eller dagen etter inngrepet. Spiral kan settes inn smertefritt under inngrepet, og med lav infeksjonsrisiko.

Kvinnen kan starte med alle typer hormonell prevensjon eller spiral umiddelbart etter en kirurgisk abort 

Ved medisinsk abort varierer rådene for hvor tidlig kvinnen kan starte opp med de ulike prevensjonsmetodene ved de forskjellige sykehusene. Årsaken er at det er gjort få studier på hva som er det ideelle tidspunktet for oppstart.

Ved Ullevål sykehus i Oslo praktiseres det umiddelbar oppstart av all type prevensjon, utenom spiral, etter en medisinsk abort. Kobber- og hormonspiral kan settes inn etter 4 uker hvis graviditetstest før innsetting er negativ.

En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom kvinner som fikk satt inn spiral 5-9 dager etter en medisinsk abort, og kvinner som ventet 3-4 uker for å få satt inn spiral.

Vårt råd er at kvinner som har gjennomgått en medisinsk abort kan starte med spiral en uke etter aborten, og at alle andre prevensjonsmetoder kan startes med en gang.

Vårt råd er at kvinner som har tatt en medisinsk abort kan starte med spiral etter én uke mens alle øvrige typer hormonell prevensjon kan startes med umiddelbart

ANAMNESE

Kvinnen behøver ikke forklare hvordan hun ble gravid eller hvorfor hun ber om svangerskapsavbrudd. Mange ønsker likevel å oppgi noen grunner (for eksempel skolegang og dårlig økonomi, for ung, ikke godt nok forhold til barnefar). En skal ikke argumentere mot disse grunnene eller starte en diskusjon, men for eksempel si: «Det forstår jeg». En skal lytte og akseptere hennes valg og begrunnelse. Er hun i tvil om hva hun ønsker, er det viktig å hjelpe henne til å sortere tanker og følelser. Se også under Uavklart ønske eller ønske om svangerskapsavbrudd i kapittel 2.3 Svangerskap.

UNDERSØKELSE

All nødvendig undersøkelse vil bli gjort på sykehuset, og det er derfor ikke nødvendig med noen undersøkelse i primærhelsetjenesten, før henvisning. Bruk heller tiden på prevensjonsveiledning.

Det eneste unntaket fra dette er at enkelte sykehus har som rutine at legen i primærhelsetjenesten, og ikke sykehuset selv, rekvirerer den anbefalte klamydiatesten før inngrepet.

OPPFØLGENDE KONSULTASJON

En skal tilby ny konsultasjon etter inngrepet hvis kvinnen ønsker dette. Hun kan få time med en gang eller bestille senere. Oppfølgingstime er imidlertid ikke noe kvinnen har krav på etter loven (i motsetning til punkt 1-3). Ved enkelte sykehus kan kvinnen få oppfølging etter aborten av sosionomtjenesten ved behov, eller hun kan benytte Amatheas oppfølgingstilbud.

Formålet er å la de som ønsker det, snakke om hvordan de har opplevd å være uplanlagt gravid. Den vanligste følelsen i denne fasen er lettelse over at det uplanlagte svangerskapet er over. Opplevelse av sorg kan også forekomme. En bør bekrefte for henne at følelsene er normale.

Noen er redd for at de kommer til å angre. Forklar at valget ble gjort ut i fra den situasjonen hun var i. Kvinnens følelser kan kompliseres av at partneren har forlatt eller sviktet henne. En kan benytte anledningen til å kartlegge behov for prevensjon og tilby prevensjonsveiledning, om dette ikke er gjort tidligere.

Det er helt unødvendig «å sjekke at alt er i orden», og underlivsundersøkelse er derfor ikke påkrevet. Forklar heller at inngrepet ikke fører til skader i underlivet.

 

Svangerskapsavbrudd etter 12 uker

Etter 12. uke er svangerskapsavbrudd må det søkes til nemnd, som innvilger eller avslår ønsket om abort. Kvinnens argumenter skal være tungtveiende slik at hun langt på vei har selvbestemmelse da også.

En kvinne som begjærer svangerskapsavbrudd etter uke 12, skal gis standardisert informasjon og tilbys prevensjonsveiledning, etterkontroll og eventuelt senere samtale(r). I tillegg er det viktig at hun henvises til en hasteultralyd for fastsettelse av svangerskapets lengde. Henvisende lege skal også skrive en skriftlig utredning, som kvinnen får med seg.

INFORMASJON

Informasjonen som skal gis til abortsøkende kvinner etter uke 12, kan grovt sett deles inn i fem punkter, de samme punktene som i kapittel 2.4.1 Svangerskapsavbrudd innen 12 uker, men med punktet Informasjon om saksgangen som et vesentlig tillegg.

Det første punktet Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger er obligatorisk etter Lov om svangerskapsavbrudd og skal gis av henvisende lege eller lege på sykehus. Punkt 2, 3 og 4 omhandler informasjon som kvinnen har rett på, men som hun selv kan bestemme om og når hun ønsker.

1. Opplysninger om inngrepets art og medisinske virkninger

Denne informasjonen (etter lovens § 5) tilpasses individuelt etter kvinnens forhåndskunnskaper og behov. En bør kjenne rutinene ved det aktuelle sykehuset slik at kvinnen kan forberedes best mulig.

Informasjon om inngrepets art
Kvinnen vil som regel få en hastetime til forundersøkelse på sykehuset før aborten. Det vil da bli gjort en ultralydundersøkelse for å vurdere svangerskapets lengde. Ved noen sykehus tilbys samtale med sosionom. De fleste sykehus tar rutinemessig en klamydiaprøve.

Etter uke 12 blir aborten alltid foretatt som en medisinsk abort på sykehuset. Kirurgisk abort tilbys ikke etter 12. uke.

Kvinnen møter på sykehus der hun får 1 tablett Mifepriston (Mifegyn) per os, som tas på sykehuset. Denne vil i de fleste tilfeller stanse den videre utviklingen av svangerskapet og det er viktig at kvinnen vet at hun ikke kan endre mening etter at hun har tatt den første tabletten. Deretter møter hun til en ny avtale 1-3 døgn senere, og blir innlagt som dagpasient. Hun får 4 tabletter Cytotec, som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmor, og utløser aborten. Senaborter er ofte smertefulle, og kvinnen får smertestillende medikamenter. Enkelte kvinner kan ha behov for epidural. Enkelte sykehus har liggetid på 1 døgn etter aborten. Det er vanlig prosedyre at kvinnen tar en ny graviditetstest etter 4 uker. Prøven tas enten på sykehuset eller hos egen lege, og det varierer om graviditetstesten skjer ved blod- eller urinprøve.

Inngrepets medisinske virkninger
Den viktigste virkningen er at hun ikke lenger er gravid. I om lag 5 % av tilfellene er aborten ufullstendig som følge av for dårlig tømming av livmoren. Symptomene kan være økende blodtilblandet utflod, smerter og etter hvert økende blødning ledsaget av feber. I noen få tilfeller (3-5 per 1000 inngrep) oppstår bekkeninfeksjon (på grunn av endometritt og/eller salpingitt).

Rifter i cervix og perforasjon av uterus forekommer sjelden og påvirker ikke kvinnens mulighet til å få barn senere i livet. Disse gror oftest av seg selv, men i noen få tilfeller må det opereres.

Det er tilnærmet ingen risiko for at en kvinne vil risikere å bli steril etter et abortinngrep i Norge. Det er ikke økt risiko for komplikasjoner under framtidige fødsler hos kvinner som tidligere har hatt abort. Det er ikke rapportert dødsfall etter svangerskapsavbrudd i Norge etter 1970.

Det psykiske stresset er oftest mindre etter inngrepet enn før inngrepet. Alvorlige følelsesmessige problemer er sjeldne. Sykdom som trenger psykiatrisk behandling forekommer svært sjelden etter svangerskapsavbrudd, og har som oftest sammenheng med tilstedeværelse av psykisk lidelse før graviditeten.

2. Opplysning om at kvinnen kan få informasjon og veiledning om samfunnets bistand

Legen skal opplyse kvinnen om at hun kan få informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne (§§ 2 og 5). Bare dersom kvinnen ber om det, skal legen gi denne informasjonen og veiledningen. Det er altså ikke obligatorisk veiledning. Det er henvisende lege eller sykehuslege som skal gi tilbudet om slik informasjon og veiledning.

3. Prevensjonsveiledning

En bør avklare kvinnens behov for prevensjon etter at svangerskapsavbruddet er gjennomført. Dersom hun ikke ønsker dette før inngrepet, skal hun, om ønskelig, på forhånd sikres slik veiledning etter inngrepet (§ 14a).

Ved medisinsk abort varierer rådene for hvor tidlig kvinnen kan starte opp med de ulike prevensjonsmetodene ved de forskjellige sykehusene. Årsaken er at det er gjort få studier på hva som er det ideelle tidspunktet for oppstart.

Ved Ullevål praktiseres det umiddelbar oppstart av all type prevensjon, utenom spiral, etter en medisinsk abort. Kobber- og hormonspiral kan settes inn etter 4 uker hvis graviditetstest før innsetting er negativ.

En studie fra Karolinska Institutet viste at det ikke var noen forskjell mellom kvinner som fikk satt inn spiral 5-9 dager etter en medisinsk abort, og kvinner som ventet 3-4 uker for å få satt inn spiral.

Vårt råd er at kvinner som har gjennomgått en medisinsk abort kan starte med spiral en uke etter aborten, og at alle andre prevensjonsmetoder kan startes med en gang.

Vårt råd er at kvinner som har tatt en medisinsk abort kan starte med spiral etter én uke mens alle øvrige typer hormonell prevensjon kan startes med umiddelbart

4. Informasjon om saksgangen

Kvinnen må kjenne til saksgangen ved begjæring om abort etter uke 12, og skal informeres om dette.

Etter 12. uke kan kvinnen fortsatt ringe direkte til sykehuset for å bestille time. Dersom hun oppsøker lege for henvisning, henvises hun til sykehuset for en hastetime til ultralyd, og lege utarbeider i tillegg en skriftlig utredning, som kvinnen får med seg en utskrift av (se Skriftlig utredning senere i kapittelet).

Dersom ultralydundersøkelsen på sykehuset bekrefter at kvinnen har passert 12 uker, skal spørsmålet om abort avgjøres i Nemnda for svangerskapsavbrudd ved det aktuelle sykehuset. Nemnda består av en lege ved gynekologisk avdeling ved det sykehuset kvinnen sokner til, og en lege som ikke må være tilsatt ved samme avdeling, oppnevnt av fylkesmannen. Leger som har reservert seg mot abortinngrep kan ikke sitte i nemnda.

Kvinnen har rett til å uttale seg til nemnda muntlig eller skriftlig. Nemnda skal kartlegge saken sammen med kvinnen. Hun må være forberedt på å svare på spørsmål om de forholdene som er omtalt i brevet (den skriftlige utredningen) fra henvisende lege. Kvinnen kan ha med seg en person i nemnda. Hun bestemmer selv hvem dette er, for eksempel partner, foreldre, søsken, en venninne, sykepleier, lege, advokat eller andre. Kvinnen og ledsager får dekket reise og opphold i forbindelse med møte i nemd.

I praksis innvilges nesten alltid et abortønske hos kvinner som har passert uke 12 med inntil et par uker.

Får hun avslag i primærnemnda, går saken automatisk til Sentral klagenemnd, som består av fem medlemmer med sosialfaglig kompetanse, hvorav minst to er leger og én er jurist. Dersom kvinnen har fått avslag i klagenemnd og fremdeles ønsker svangerskapsavbrudd, kan hun be om ny behandling bare dersom det er nye opplysninger om hennes situasjon. Hun kan også henvende seg til Sex og samfunn i Oslo for videre assistanse.

5. Oppfølgende konsultasjon

En skal tilby ny konsultasjon etter inngrepet, hvis kvinnen ønsker dette. Hun kan få time med én gang eller bestille senere. Oppfølgingstime er imidlertid ikke noe kvinnen har krav på etter loven (i motsetning til punkt 1-4).

UNDERSØKELSE

Kvinnen skal til hasteultralyd på sykehuset. Undersøkelse gjøres kun dersom:

  • Sykehusets rutine er at henvisende lege, og ikke sykehuset selv, rekvirerer den anbefalte klamydiatesten før inngrepet (kan gjerne tas som selvtest).
  • Det er tvil om varigheten av svangerskapet og derfor nødvendig å palpere livmorens størrelse.
  • Kvinnen har underlivsplager

SKRIFTLIG UTREDNING

I lov om svangerskapsavbrudd § 7 heter det bl.a.:

«Kan inngrepet ikke foretas før utgangen av tolvte svangerskapsuke, skal legen (…) straks sende begjæ- ringen sammen med en skriftlig utredning om de grunner kvinnen anfører og de observasjoner som er gjort til nemnd (…)»

Utredningen skal skrives sammen med kvinnen, men undertegnes bare av legen. Kvinnen får med en utskrift slik at hun kan ha den som huskelapp under møtet i nemnda.

Utredningen kan disponeres slik:

NN, fødselsnummer 12.12.97 12345, er gravid i [uke] svangerskapsuke og ber om svangerskapsavbrudd etter lovens §§ 7 og 2b [eller annen bokstav]. Hun opplyser at omsorgen for barnet vil sette henne i en vanskelig livssituasjon [eller annen tekst fra § 2].

Hennes begrunnelser er: [se nedenfor]

Ved undersøkelse og samtale med henne har jeg observert følgende: [se nedenfor]

Hun er informert om hva inngrepet innebærer, og jeg er overbevist om at hun er innforstått med dette, og at begjæringen er vel overveid.

Hun har fått kopi av denne utredningen.

Med hilsen

NN, lege

Kvinnens begrunnelser

Disse må knyttes til ett eller flere av punktene i lovens § 2, tredje ledd:

«Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når

a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom som følge av arvelig anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som er nevnt i straffelovens §§ 197-199, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffelovens §§ 192-199; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.»

Punkt d gjelder kvinner som er blitt gravide etter voldtekt, utuktig omgang, incest og om jenta er under den seksuelle lavalder. Her kreves ekstra opplysninger om situasjonen hun har vært satt i,
og kvinnens øvrige livssituasjon skal ikke tas med i vurderingen. Forholdet behøver ikke være politianmeldt. Punkt c og e omtales ikke nærmere her; det vises til Lov om svangerskapsavbrudd på Lovdata.no.

Pasienter ved ungdomsklinikker kommer særlig inn under punkt a og b. Her gjelder § 2, fjerde og femte ledd:

«Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlede situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon. Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.»

10

UTDYPING

Veiledningen og erfaring tilsier at følgende forhold kan nevnes i mer fullstendig form i den skriftlige utredningen:

 Lovens § 2a: Helsemessige begrunnelse

  • Psykiske problemer
  • Kronisk, behandlingstrengende sykdom
  • Misbruk av rusmidler

Lovens § 2b: Sosiale begrunnelser

  • Alder og tidligere barn
  • For ung mor
  • For gammel mor
  • Mange barn
  • Utslitt mor

Familieforhold

  • Alenemor fra før, eller vil bli det
  • Ukjent barnefar
  • Barnefar er et flyktig bekjentskap
  • Flere mulige barnefedre
  •  Annen barnefar enn den faste partner/ ektefelle
  • Liten øvrig familie
  • Få venner
  • Kulturforskjeller mellom henne og barnefar
  • Vold fra barnefar

Levekår

  • Ingen bolig
  • Trang eller dårlig bolig
  • Bor hos foreldre
  • Risikerer utkastelse med barn
  • Dårlig økonomi
  •  Vanskelig på grunn av utdanning
  • Vanskelig på grunn av jobb

 



Referanser